Anne Helene Løvaas til minne

Med sorg har vi mottatt melding om at misjonær Anne Helene Løvaas er død. Hun sovnet inn søndag kveld 23. juni på Bærum sjukehus, 80 år gammel. Og et langt liv i misjonens tjeneste tok slutt. Hun var utdannet sjukepleier, sjukepleierlærer og videreutdannet seg også som helsesøster. Fra 1970 til 1982 var Anne Helene misjonær sammen med sin mann, Hans Thore, på Sylhetfeltet i Øst-Pakistan (nå Bangladesh) utsendt av Den norske Santalmisjon. De fikk sitt arbeid blant khasi-folket og lærte deres språk og kultur å kjenne. Etter en blodig borgerkrig i 1971 der Bangladesh løsrev seg som egen stat, var Anne Helene med i nødhjelpsarbeidet, og fra verandaen på misjonsstasjonen i Moulvibazar hjalp hun mange med mat og medisiner. Hun studerte khasi-språket i Shillong i India og engasjerte seg sterkt i khasi-kvinnenes menighetsarbeid. Hun dro inn i jungelområder til khasienes landsbyer og var med å bygge opp og organisere kvinnearbeidet både på presbyterieplan og menighetsplan. Foruten Bibelen hadde hun alltid med seg medisinvesken sin når hun var på menighetsbesøk. Under misjonærtiden hennes fikk hun og Hans Thore 3 barn: Odd Gunnar, Kari og Per Arne. Deres sønn, Odd Gunnar, døde etter et langt og tungt sykdomsforløp i 2007. Etter at de kom til Norge slo familien seg ned i Hurdal, hvor Anne Helene ble engasjert i arbeid blant innvandrere og flyktninger, og også i arbeidet på «Gå ut senteret» der Hans Thore var rektor. Da familien senere flyttet til Oslo arbeidet Anne Helene som helsekonsulent i Bistandsnemda og senere som helsesøster i Oslo. Anne Helene var et klokt og varmt menneske som også var aktiv i sjelesorgsarbeid gjennom organisasjonen «Hel gjennom Kristus». Hun var sosial og utadvendt, omtenksom og gjestfri, med stor omgangskrets og følte stort ansvar for mennesker. Hun bidro også aktivt til kontakt og samlinger med tidligere misjonærer. Lokalt var hun aktiv i Normisjonsarbeid bl.a. som støttespiller og «kor-bestemor» for «Bærum Soul children» og andre samlinger. Vi er dypt takknemlig for Anne Helene og hennes tjeneste både i Bangladesh og Norge, og lyser fred over hennes gode minne. Normisjon v/generalsekretær Kjetil Vestel Haga og Internasjonal leder Tore Bjørsvik

Publiseringsdato 02.07.2024




Minneord

Klement Koløen til minne

Klement Koløen fra Fitjar flyttet hjem til Jesus 2. mai 2025. Han oppnådde den respektable alder å bli over 90 år. Han ble gift med Gerd som lever enda og de fikk tre barn Terje, Astrid og Liv Gjertrud. Klement var en hedersmann i ordets rette betydning. Han var grundig i alt han foretok seg, og pålitelighet var et æresord. For ham var «et ord, et ord og en mann, en mann». Jeg ble kjent med Klement på et påskestevne på Framnes – året var 1960 eller 1961. Jens Rongsvåg ledet samlingen og gjestetaler var Erling Utnem. Både Klement og jeg glemte aldri bibeltimene til Utnem. Klement og jeg fant hverandre og etablerte et vennskap og et åndelig fellesskap som har holdt hele livet. Siden traff vi hverandre i forretningsøyemed. Jeg arbeidet på den tiden på «Ford» i Haugesund og firmaet Isak Koløen hvor Klement arbeidet var kunde hos oss. Da jeg ble ansatt i Norsk Gideon ble Klement en stor støtte i dette arbeidet. Han ble leder for avdelingen Sunnhordland og gjorde et glimrende arbeid her. Dessuten var han sammen med meg på utdelings turer med bibel flere steder – blant annet Nord Vestlandet og Salten i Nordland. Han kjente på en oppriktig nød for å nå de unge med Guds ord. Da det ble aktuelt å slutte seg til bevegelsen GodtNytt, var Klement med på dette. Han så her muligheten til å nå enda lenger ut med Guds ord. Nå har han nådd målet og er hjemme hos Herren. Han etterlater seg et vakkert minne – og det vil vi ta var på. Sigmund Måge

Minneord - Marian Eigeles

Lørdag 16. november sovnet teologen og lektoren Marian Eigeles stille inn på Sankthans-hjemmet i Oslo, 90 år gammel. Et mangslungent liv er endt - fra Romania til Israel og Norge. Oppveksten i Bukarest under krigen og ungdomsårene under kommunistenes regime formet Marians jødiske identitet. Som gutt lærte han hebraisk av en lokal rabbiner, og i 1951 søkte moren om utreise og emigrasjon til Israel. Men det tok syv år før kommunistene lot dem dra. I disse årene ble Marian kjent med Jesus-troende jøder, blant annet familien til Richard Wurmbrand. På reformasjonsdagen 31. oktober gav han sitt liv til Jesus og omtalte siden dagen som hans doble glede, med takk for evangeliets nåde og at han selv fikk del i den. I Bukarest begynte han også på matematikk-studiet på universitetet og fullførte det i Israel med mastergrad fra universitetet i Haifa. I denne israelske havnebyen ble Marian med i den rumensk-språklige menigheten der Magne Solheim var prest, og i fellesskap med unge Jesus-troende israelere ble interessen for bibelske studier og teologi vekket. I Haifa-menigheten møtte han også og giftet seg med Marta Øvstegård, sykepleier og menighetssøster, og i 1966 flyttet de til Norge. I Oslo tok Marian teologisk embetseksamen, pedagogisk seminar og bibliotekskolen og ble lektor i videregående skole. I kontakt med norske akademikere var han i alle år opptatt av og skrev om jøden Jesus, jødisk Jesus-forskning og sionismen, men bevarte interessen for matematikk og natur-vitenskapene. Med slektninger i Israel og USA, ble Øvstegård-slekten Marians norske familie. Han engasjerte seg i Ordet & Israel og Israelsmisjonen, hver fredag samlet Marta og Marian mange til sabbatsmåltid i sitt hjem, og de ble støttespillere i Gamlebyen menighet i Oslo. Etter at Marta døde i 2020 som ett av de første Covid-tilfellene i vårt land, har han vært omsluttet av mye omsorg fra beboerne på Simensbråten-Ekeberg seniorsenter. Når jeg møtte Marian, overså han ofte spørsmålet «Hvordan går det?» og begynte umiddelbart å omtale boken han da leste. Han var en typisk intellektuell, behersket et ti-talls språk og var humørfylt med en inderlig Jesus-tro. De siste månedene bad han stadig: «Jesus, ta meg hjem!» Nå er bønnen hørt, og vi lyser Guds fred over vår venns velsignede minne. Ole Chr M Kvarme, biskop em, og tidligere prest i Haifa og leder av Caspari Center i Jerusalem.