Den varme leiaren

Inger Helene Thingvold Nordeide, fødd 24.08.1961, døydde 13.04.2025. Inger Helene sin altfor tidlege død er eit stort tap for kyrkja, for Bjørgvin bispedøme og for kyrkjelyden på heimstaden, Førde i Sunnfjord. Som medlem og seinare leiar i bispedømerådet (2012-2019) viste Inger Helene eit stort engasjement for kyrkja i Bjørgvin, og ho var lyttande og levande oppteken av kyrkjelivet i heile bispedømet. Ho kjende eit særleg ansvar for at prestane, som bispedømerådet hadde arbeidsgjevaransvar for, hadde gode rammer å arbeida innanfor. Dette kom m.a. til uttrykk i arbeidsmiljøundersøkinga som vart gitt ut i boka: "Jeg er jo ikke Jesus heller! - arbeidsmiljø og utbrenthet blant norske prester" frå 2008 der ho var medforfattar. Leiarstilen hennar var vennleg og inkluderande, prega av ein grundig sakkunnskap og eit blikk for at alle stemmer måtte få komma til orde. Ho kunne ofte ha klare standpunkt sjølv, men var på same tid alltid oppteken av å fungera som ein brubyggjar mellom ulike grupper i kyrkja. Ho var også med i pilegrimsutvalet i bispedømet og oppteken av kystpilegrimsleia og det lokale pilegrimsarbeidet både på Kinn, Selja og i Røldal. Inger Helene var leiar for Livsmestringssenteret på Skei og i sitt profesjonelle virke arbeidde ho tett med menneske i ulike livssituasjonar. Kunnskapen frå dette arbeidet prega hennar kloke og varme måte å vera på. Ho var open, inkluderande og raus i måten sin å møta menneske på, og det prega også måten ho møtte ulike større og mindre saksutfordringar på. Ho var løysingsorientert og positiv, og ho fekk stor tillit hos dei som møtte henne. Alle me som fekk arbeida saman med Inger Helen i bispedømet merka kjærleiken hennar til menneske, til kyrkja og til kyrkja sin Herre. Ho var varmt interessert og til stades i det som gjekk føre seg. Det var alltid godt å vera saman med Inger Helene, og mange i Bjørgvin bispedøme vil sakna henne. Det er i djup takksemd og vørdnad at vi lyser fred og signing over Inger Helene sitt gode minne. Bjørgvin biskop og bispedømeråd Jan Ove Fjelltveit, stiftsdirektør

Publiseringsdato 21.04.2025




Minneord

Klement Koløen til minne

Klement Koløen fra Fitjar flyttet hjem til Jesus 2. mai 2025. Han oppnådde den respektable alder å bli over 90 år. Han ble gift med Gerd som lever enda og de fikk tre barn Terje, Astrid og Liv Gjertrud. Klement var en hedersmann i ordets rette betydning. Han var grundig i alt han foretok seg, og pålitelighet var et æresord. For ham var «et ord, et ord og en mann, en mann». Jeg ble kjent med Klement på et påskestevne på Framnes – året var 1960 eller 1961. Jens Rongsvåg ledet samlingen og gjestetaler var Erling Utnem. Både Klement og jeg glemte aldri bibeltimene til Utnem. Klement og jeg fant hverandre og etablerte et vennskap og et åndelig fellesskap som har holdt hele livet. Siden traff vi hverandre i forretningsøyemed. Jeg arbeidet på den tiden på «Ford» i Haugesund og firmaet Isak Koløen hvor Klement arbeidet var kunde hos oss. Da jeg ble ansatt i Norsk Gideon ble Klement en stor støtte i dette arbeidet. Han ble leder for avdelingen Sunnhordland og gjorde et glimrende arbeid her. Dessuten var han sammen med meg på utdelings turer med bibel flere steder – blant annet Nord Vestlandet og Salten i Nordland. Han kjente på en oppriktig nød for å nå de unge med Guds ord. Da det ble aktuelt å slutte seg til bevegelsen GodtNytt, var Klement med på dette. Han så her muligheten til å nå enda lenger ut med Guds ord. Nå har han nådd målet og er hjemme hos Herren. Han etterlater seg et vakkert minne – og det vil vi ta var på. Sigmund Måge

Minneord - Marian Eigeles

Lørdag 16. november sovnet teologen og lektoren Marian Eigeles stille inn på Sankthans-hjemmet i Oslo, 90 år gammel. Et mangslungent liv er endt - fra Romania til Israel og Norge. Oppveksten i Bukarest under krigen og ungdomsårene under kommunistenes regime formet Marians jødiske identitet. Som gutt lærte han hebraisk av en lokal rabbiner, og i 1951 søkte moren om utreise og emigrasjon til Israel. Men det tok syv år før kommunistene lot dem dra. I disse årene ble Marian kjent med Jesus-troende jøder, blant annet familien til Richard Wurmbrand. På reformasjonsdagen 31. oktober gav han sitt liv til Jesus og omtalte siden dagen som hans doble glede, med takk for evangeliets nåde og at han selv fikk del i den. I Bukarest begynte han også på matematikk-studiet på universitetet og fullførte det i Israel med mastergrad fra universitetet i Haifa. I denne israelske havnebyen ble Marian med i den rumensk-språklige menigheten der Magne Solheim var prest, og i fellesskap med unge Jesus-troende israelere ble interessen for bibelske studier og teologi vekket. I Haifa-menigheten møtte han også og giftet seg med Marta Øvstegård, sykepleier og menighetssøster, og i 1966 flyttet de til Norge. I Oslo tok Marian teologisk embetseksamen, pedagogisk seminar og bibliotekskolen og ble lektor i videregående skole. I kontakt med norske akademikere var han i alle år opptatt av og skrev om jøden Jesus, jødisk Jesus-forskning og sionismen, men bevarte interessen for matematikk og natur-vitenskapene. Med slektninger i Israel og USA, ble Øvstegård-slekten Marians norske familie. Han engasjerte seg i Ordet & Israel og Israelsmisjonen, hver fredag samlet Marta og Marian mange til sabbatsmåltid i sitt hjem, og de ble støttespillere i Gamlebyen menighet i Oslo. Etter at Marta døde i 2020 som ett av de første Covid-tilfellene i vårt land, har han vært omsluttet av mye omsorg fra beboerne på Simensbråten-Ekeberg seniorsenter. Når jeg møtte Marian, overså han ofte spørsmålet «Hvordan går det?» og begynte umiddelbart å omtale boken han da leste. Han var en typisk intellektuell, behersket et ti-talls språk og var humørfylt med en inderlig Jesus-tro. De siste månedene bad han stadig: «Jesus, ta meg hjem!» Nå er bønnen hørt, og vi lyser Guds fred over vår venns velsignede minne. Ole Chr M Kvarme, biskop em, og tidligere prest i Haifa og leder av Caspari Center i Jerusalem.