Guttorm Ihlebæk til minne

Guttorm Oskar Ihlebæk i Fredrikstad har spilt sine siste toner her på jord. Han sovnet stille inn natt til 16. april, 81 år gammel, etter kort tids sykdom. Den tidligere domkantoren, komponisten og kordirigenten var en drivende kraft for kirkemusikken i Fredrikstad. Han sto i spissen for et stort antall framførelser av klassisk musikk i Domkirken og ellers i Østfold. Guttorm Ihlebæk ble født 15. oktober 1943 og vokste opp på Kråkerøy sammen med tre yngre søsken: Kari, Ole Jakob og Jan Henrik. Det var allerede tidlig klart at musikk ble hans store interesse. Etter Frydenberg gymnas gikk veien til Oslo, hvor han avla organisteksamen ved Musikkonservatoriet i Oslo i 1966. Han studerte også teologi og i 1971 fullførte han teologisk embetseksamen ved Menighetsfakultetet. Musikken ble hans yrkesliv, men han hadde stor nytte av teologisk kunnskap i sitt arbeid som kantor. I perioden 1975-79 var han leder av kirkemusikklinjen ved Bergen Musikkonservatorium og studerte korledelse med den kjente Leland B. Sateren fra Augsburg College, USA. Senere var Ihlebæk på flere internasjonale kurs i fremføring av barokk musikk. På denne måten tilegnet han seg stor kompetanse innen feltet og var tidlig ute med å anvende de nyoppdagede prinsippene for fremføring av barokk musikk. Han var blant de første norske kantorene som tok i bruk orkester med originalinstrumenter. Ihlebæk var kantor i Misjonssalen i Oslo, Ullensvang, Årstad, Våler og Rygge. I alle stillinger ledet han kor for barn og voksne. I 1983, da han var kantor i Rygge, startet han Borgesyssel Bach-Kor, et prosjektkor med mål om lokalt å feire Bach/Händel-jubileet i 1985. Koret fortsatte under navnet Borg Bach-Kor. I 1989 ble det domkor ved Domkirken, da Ihlebæk ble domkantor etter sin lærer Søren Gangfløt. Med Borg Bach-Kor hadde han førstegangsfremførelser i Østfold av sentrale kirkemusikkverk av bl.a. Bach og Händel, herunder alle Bachs motetter, pasjonene, h-mollmessen, en rekke kantater og hele Händels Messias. Og koret fikk ansvar for gudstjenestesangen gjennom fem korgrupper. Ihlebæk arrangerte stadig nye ledsagersatser til salmesangen, innførte Evensong og den engelske julesanggudstjenesten A Festival of Nine Lessons and Carols. Videre startet han lunsjkonserter og tok initiativ til vårbruskonserter i Bibliotekets Aula, der det vanket forskjellig lødig sang, samt humor-innslag ved Bach-korets medlemmer. Dessuten gledet han seg over å starte «Lær å synge-kor» i Domkirken i 2003. I 20 år, frem til 1999, hadde Ihlebæk bistilling som lærer i kirkesang og messe ved Det praktisk-teologiske seminar ved Universitetet i Oslo. Dessuten hadde han en rekke tillitsverv og han bidro også litterært. Vi nevner kort: Medlem av utvalg som utredet kirkemusikerutdanningen i Norge, leder i Norges Organistforbund, redaktør av «Norsk Kirkemusikk» og fagbladet «Orgelspeilet». Ihlebæk skrev dessuten en rekke artikler og innlegg i tidsskrifter og dagsaviser. I perioden 2011-16 var han musikkanmelder i Fredriksstad Blad. Ihlebæk komponerte en god del kirkelig bruksmusikk, og har en melodi i nåværende salmebok. Denne står også i salmebøker i Sverige og Finland. Til Fredrikstad domkirkes 125-års jubileum i 2005 komponerte han kantaten «Fire røster – en kirke». Året etter ble Ihlebæk pensjonist. Som pensjonist arbeidet han med å renskrive gamle komposisjoner. Det førte til utgivelse av en stor koralforspillsamling for orgel, tolv bibelske salmer og åtte motetter, alle på Lyche Musikkforlag. Ellers gikk det mye i sudoku og kryssord. Ihlebæk hadde stor interesse for filosofi og livssynsspørsmål, og hadde også sans for humor. Et helt år var han forfatter av humorfiguren «Hæll Tøll» i FB, som ble startet av hans bror, journalist Jan Henrik. Helt til det siste var han aktiv på sin facebookside, hvor han la ut kommentarer og morsomme ordspill. Som mennesketype var Ihlebæk pliktoppfyllende og ganske rolig, med stor rettferdighetssans. Og samtidig intens og målbevisst, når det trengtes. Guttorm var glad i sin familie, og etterlater seg kona Eli, barna Camilla, Johannes, Hanna og Karoline, sju barnebarn og to oldebarn. Etter at ekteparet gikk ut av Den norske kirke, var de først noen år medlemmer i Den nordisk-katolske kirke, før de «landet» i Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn. Her har han hatt sitt åndelige hjem og sin tjeneste helt til det siste. Vi er mange som er takknemlige for hva Guttorm Ihlebæk har fått bety gjennom sitt lange og virksomme liv. Guds fred med hans gode minne. Boe Johannes Hermansen, tekst og foto

Publiseringsdato 17.04.2025




Minneord

Klement Koløen til minne

Klement Koløen fra Fitjar flyttet hjem til Jesus 2. mai 2025. Han oppnådde den respektable alder å bli over 90 år. Han ble gift med Gerd som lever enda og de fikk tre barn Terje, Astrid og Liv Gjertrud. Klement var en hedersmann i ordets rette betydning. Han var grundig i alt han foretok seg, og pålitelighet var et æresord. For ham var «et ord, et ord og en mann, en mann». Jeg ble kjent med Klement på et påskestevne på Framnes – året var 1960 eller 1961. Jens Rongsvåg ledet samlingen og gjestetaler var Erling Utnem. Både Klement og jeg glemte aldri bibeltimene til Utnem. Klement og jeg fant hverandre og etablerte et vennskap og et åndelig fellesskap som har holdt hele livet. Siden traff vi hverandre i forretningsøyemed. Jeg arbeidet på den tiden på «Ford» i Haugesund og firmaet Isak Koløen hvor Klement arbeidet var kunde hos oss. Da jeg ble ansatt i Norsk Gideon ble Klement en stor støtte i dette arbeidet. Han ble leder for avdelingen Sunnhordland og gjorde et glimrende arbeid her. Dessuten var han sammen med meg på utdelings turer med bibel flere steder – blant annet Nord Vestlandet og Salten i Nordland. Han kjente på en oppriktig nød for å nå de unge med Guds ord. Da det ble aktuelt å slutte seg til bevegelsen GodtNytt, var Klement med på dette. Han så her muligheten til å nå enda lenger ut med Guds ord. Nå har han nådd målet og er hjemme hos Herren. Han etterlater seg et vakkert minne – og det vil vi ta var på. Sigmund Måge

Minneord - Marian Eigeles

Lørdag 16. november sovnet teologen og lektoren Marian Eigeles stille inn på Sankthans-hjemmet i Oslo, 90 år gammel. Et mangslungent liv er endt - fra Romania til Israel og Norge. Oppveksten i Bukarest under krigen og ungdomsårene under kommunistenes regime formet Marians jødiske identitet. Som gutt lærte han hebraisk av en lokal rabbiner, og i 1951 søkte moren om utreise og emigrasjon til Israel. Men det tok syv år før kommunistene lot dem dra. I disse årene ble Marian kjent med Jesus-troende jøder, blant annet familien til Richard Wurmbrand. På reformasjonsdagen 31. oktober gav han sitt liv til Jesus og omtalte siden dagen som hans doble glede, med takk for evangeliets nåde og at han selv fikk del i den. I Bukarest begynte han også på matematikk-studiet på universitetet og fullførte det i Israel med mastergrad fra universitetet i Haifa. I denne israelske havnebyen ble Marian med i den rumensk-språklige menigheten der Magne Solheim var prest, og i fellesskap med unge Jesus-troende israelere ble interessen for bibelske studier og teologi vekket. I Haifa-menigheten møtte han også og giftet seg med Marta Øvstegård, sykepleier og menighetssøster, og i 1966 flyttet de til Norge. I Oslo tok Marian teologisk embetseksamen, pedagogisk seminar og bibliotekskolen og ble lektor i videregående skole. I kontakt med norske akademikere var han i alle år opptatt av og skrev om jøden Jesus, jødisk Jesus-forskning og sionismen, men bevarte interessen for matematikk og natur-vitenskapene. Med slektninger i Israel og USA, ble Øvstegård-slekten Marians norske familie. Han engasjerte seg i Ordet & Israel og Israelsmisjonen, hver fredag samlet Marta og Marian mange til sabbatsmåltid i sitt hjem, og de ble støttespillere i Gamlebyen menighet i Oslo. Etter at Marta døde i 2020 som ett av de første Covid-tilfellene i vårt land, har han vært omsluttet av mye omsorg fra beboerne på Simensbråten-Ekeberg seniorsenter. Når jeg møtte Marian, overså han ofte spørsmålet «Hvordan går det?» og begynte umiddelbart å omtale boken han da leste. Han var en typisk intellektuell, behersket et ti-talls språk og var humørfylt med en inderlig Jesus-tro. De siste månedene bad han stadig: «Jesus, ta meg hjem!» Nå er bønnen hørt, og vi lyser Guds fred over vår venns velsignede minne. Ole Chr M Kvarme, biskop em, og tidligere prest i Haifa og leder av Caspari Center i Jerusalem.