Det var med stor sorg vi fikk meldingen om at Johnny Bakke så plutselig ble tatt bort. Johnny var fødd på Hamar 30.07.37, men bodde en stor del av livet sitt på Vereide i Nordfjord der faren var prest. Johnny studerte teologi ved MF og ble prest han og. Så kom spørsmålet fra Misjonssambandet om han kunne bli deres utsending til Etiopia og bli lærer ved Mekane Yesus-kirken sitt presteseminar i Addis Abeba. Dette svarte Johnny og Marit ja til og kom til Addis Abeba første gangen høsten 1969 der Johnny ble lærer ved Mekane Yesus-kirkens presteseminar, Mekane Yesus Seminary (MYS). Johnny sin faglige kompetanse, hans evne til å administrere og hans måte å ta seg av studenter og medarbeidere på, ble lagt merke til, og Johnny ble snart bedt om å ta over som rektor ved MYS. Og dette ble hans spesielle og viktige misjonærtjeneste i mange år helt til de avsluttet tjenesten sin i Etiopia i 2007. Etter det var Johnny tilbake til Etiopia som foreleser ved MYS i 3-måneders perioder helt fram til 2014. Johnny var en «bauta» på mange måter. Under hans ledelse ble seminaret utvidet og utviklet og faglig fornyet. En hel generasjon av prester i Mekane Yesus-kirken fikk Johnny Bakke være med å utdanne og forme både som mennesker, som forkynnere og som dedikerte prester. MYS var ikke internasjonalt akkreditert da Johnny tok over som leder. Han startet arbeidet med akkreditering, fikk dette gjennomført, og kunne glede seg over et teologisk studiested som kunne hevde seg i internasjonal sammenheng. Men dette førte og til at han som rektor måtte forbedre sin egen kompetanse. Han brukte da et forlenget hjemmeopphold til å fullføre en doktorgrad i Uppsala og ble dr.theol. Bak doktorgraden ligger et stort forskningsarbeid om kirkens etablering i ulike folkegrupper i Etiopia. Mekane Yesus-kirken hadde en uvanlig rask vokster, noe som også Misjonssambandet fikk erfare i sitt arbeid. Denne voksteren blir gjerne omtalt som «vekkelse», men gjennom Johnny og andre sitt forskerarbeid ble forståelsen av hva som har skjedd utvidet. Hele «Vekkelsen» ble satt i en større sosial og politisk kontekst, og en fikk innblikk i den store frigjøringsprosessen som foregikk i folket på flere plan og ble til en stor grasrotbevegelse. (Ref. Asle Jøssang i boken Asante). Behovet for et studiested der teologer også kunne ta en mastergrad meldte seg, og Johnny Bakke fikk være med og arbeide fram et slikt studiested, Ethiopian Graduate School of Theology (EGST) der flere kirkesamfunn kunne sende sine kandidater. Også når det gjaldt lærebøker til undervisningen ved MYS gjorde Johnny et pionerarbeid med å få fram pastoral prekenlære i et luthersk perspektiv. Han var en misjonær som fikk en sjelden formende rolle inn mot strategiske kirkeledere i Etiopia i nyere tid. Johnny hadde og en klar visjon om at det burde være en etiopisk rektor ved MYS, og han selv ble den siste ikke-etiopiske rektoren. Da Etiopia hadde fått et kommunistisk styre og institusjoner og eiendommer ble nasjonalisert, ble også MYS overtatt av myndighetene, men de gikk tilbake på dette og MYS fikk fungere som kirkens institusjon også gjennom hele kommunistperioden. Her kom igjen Johnny sine lederevner til sin rett, og han fikk være en trygg leder i denne turbulente situasjonen. I tillegg til stillingen som rektor ved MYS var Johnny og i flere år prest ved den internasjonale menigheten til Mekane Yesus i Addis Abeba. Hit kom folk fra mange afrikanske land, fra USA og ulike land i Europa. Johnny var en god forkynner som både formidlet teksten, men og aktualiserte den inn i tilhørernes hverdag. Også etter at han ble pensjonist har han, sammen med ektefellen, Marit, vært aktiv i flere sammenhenger. Sammen var de pådrivere til å starte en gjenbruksbutikk, og Johnny har stilt opp som prestevikar når det trengtes, og han har vært forkynner og misjonsformidler ved ulike møter og sammenkomster. Johnny og Marit fikk seks barn og etter hvert har familien vokst og blitt en stor «klan». Fra Johnnys tidligere studenter kommer det nå hilsener fra store deler av verden. Han var lærer og organisator, men også rådgiver, omsorgsperson og medarbeider – noe som vi i hele misjonærkollegiet i Etiopia fikk nyte godt av, og som vi er dypt takknemlige for. Johnny fikk være aktiv helt til det siste. Han døde etter få dagers sykeleie 09.06.23. Ved Johnny Bakke sin bortgang har vi mistet en kjær medarbeider og venn, og Misjonssambandet har mistet en utsending som fikk utrettet mye! Vi lyser fred over Johnny Bakke sitt minne! Medmisjonærer v/Ivar Vegge og Osvald Hindenes

AGNES ABOUM (1949-2023) TIL MINNE Agnes Aboum, den kenyanske, anglikanske og leke kvinna som vart kjent i store delar av verda gjennom sin heilt unike personlegdom og leiarskap, døydde 31. mai i Nairobi, 73 år gamal, etter eit kort sjukeleie. Med det er ein av dei mest profilerte leiarane innan kyrkje og sivilsamfunn i Afrika, men også globalt, gått ut av tida. Vi er mange som har mista ein god og nær kollega og ven. I Noreg kjente mange ho som Dr. Agnes, ein profesjonell rådgjevar i spørsmål om kyrkja si rolle i samfunnsutviklinga. Ho bygde opp organisasjonen TABACO i Nairobi, som arbeidde med spørsmål innan misjon, utvikling og bistand i Afrika, men og i andre deler av verda. Agnes Aboum var særleg engasjert i leiarutvikling og fredsarbeid, og ho vart ein etterspurt rådgjevar og mykje nytta mellom anna av NMS, DIGNI og KN. Ho var ein viktig premissleverandør for NMS i deira arbeid med å definere ei ny misjonærrolle og finne plassen tradisjonelle misjonsorganisasjonar kan ha i dag i samhandling med kyrkjene. I 2018 vart ho æresdoktor ved VID, og ho fekk og fleire andre akademiske utmerkingar ved universitet og høgskular rundt om i verda. Agnes Aboum var eit unikt menneske, lågmælt og audmjuk på eigne vegne, men med eit varm hjarte for alle som trong støtte og ei klar røyst mot urett. Ho vart eit førebilde for mange, ikkje minst kvinner og ungdom som ho løfta fram og utrusta til leiarar. Sjølv betalte ho ein høg pris for sitt politiske engasjement og kampen for fridom i eiga land. Ho vart fengsla og levde seinare i eksil i Sverige, kor ho tok ein doktorgrad innan missiologi og samfunnsvitskap. Agnes Aboum kombinerte sin akademiske innsikt med praktisk erfaring på ein truverdig måte som gjorde at ho vart lytta til av folk på grasrota, men og av kyrkeleiare og andre leiarar i globale organisasjonar og politikarar oppå toppnivå. Då ho vart valt til leiar for Kyrkjenes verdsråds (KV) sentralkomité i 2013, var det eit naturleg val, mot mange odds. Ho var lek i en samanheng kor geistlege titlar gav prestisje, og ho var kvinne i ein tradisjonelt svært maskulin samanheng. Men hennar naturlege autoritet, vennlege leiarstil og breie erfaring, gjorde at ho raskt vart høgt respektert og lytta til. Ho la stor vekt på at KV var eit fellesskap av kyrkjer som saman arbeidde for ei betre, meir rettferdig og fredeleg verd med ei framtid for alle. Ho hadde særleg blikk for korleis kyrkjene med sine leiarar kunne gjere ein forskjell for dei marginaliserte og undertrykte. Ho levandegjorde mottoet «be og arbeid» i alt ho var med på. Alle sesjonar vart innleia og avslutta med bøn. Stundom braut ho av for å samle forsamlinga i ei bøn om rettleiing og visdom. Ho var oppteken av at KV og andre internasjonale organisasjonar skulle bruke tida og krefter på målretta programarbeid, ikkje interne stridar. Det fekk ho til, og ho kunne snakke med alle, frå alle land og alle samfunnslag. Ho kunne skjære gjennom i vanskelege saker og rette blikket mot det som var oppgåvene. Ho leia KV gjennom krevjande tider under pandemien og sto i leiaroppgåva til ho vart avløyst hausten 2022. Mange knytte nære venskapsband til henne, gjennom samarbeid og lærerike felles erfaringar. I dag takkar vi Gud for den heilt spesielle gåva ho var til sitt land og si kyrkja, og ikkje minst for den internasjonale økumeniske rørsla. Olav Fykse Tveit, preses i Bispemøtet, Den norske kyrkja Dagfinn Høybråten, generalsekretær, Kirkenes Nødhjelp Helge Gaard, generalsekretær, NMS