John Karlsen til minne

John Martin Karlsen på Hafslundsøy i Sarpsborg døde brått 19. oktober, 90 år gammel. Med ham har gamle Skjeberg kommune mistet sin siste ordfører, og mange sin gode venn og medarbeider. John ble født i Ingedal 18. januar 1934 og vokste opp som den eldste i en søskenflokk med fire yngre søsken: Ragnar, Birger, Bodil og Inger. Faren var skogsarbeider. Foreldrene var aktive på Løkke bedehus, hvor også barna fikk god åndelig ballast. Familien flyttet til Øyestad og senere til Høysand, hvor de først bodde i en hytte. I 1948 bygde de hus i Høysand. Hele folkeskolen gikk John på Ingedal skole. Etter ett år på mekanisk linje og tilsvarende på linje for elektro på yrkesskolen i Sarpsborg, startet han som banearbeider/sesongarbeider på jernbanestrekningen Skjeberg – Sarpsborg. John fikk høre at han var for ung til å begynne, men fikk likevel jobben. Det ble starten på mange år i NSB. John avanserte til baneaspirant og senere baneformann. Da han var ca. 20 år, ble han ansatt som banevokter på Kjelsås i Oslo, hvor han arbeidet frem til 1954/55. Da flyttet han til Leangen stasjon, den første stasjonen sørfra på Nordlandsbanen. Under tiden i Trøndelag fikk han et godt øye til Judith, og de giftet seg i 1959. To år senere ble adressen Skjeberg, da John ble baneformann i Østfold. Arbeidet med å legge nye sviller på jernbanen gjennom fylket var en av hovedjobbene. Fotball hadde allerede i mange år vært en morsom idrett. John startet i sine helt unge år i Berg fotballklubb, fortsatte i Lyn og Kvik under tiden i henholdsvis Oslo og Trondheim. Skihopping, terrengløp og tennis var også hans idrettsgrener. I Sarpsborg tennisklubb ble han et år dobbeltmester. Men det er nok hans politiske virksomhet han er aller mest kjent for. Han var med å starte AUF lag i Skjeberg året etter at han kom tilbake fra Trøndelag. I 1963 ble han innvalgt i kommunestyret. Sitt første komiteverv var som medlem av restaureringskomiteen for Ingedal kirke. Etter hvert ble han valgt til varaordfører, i 12 år, og deretter til ordfører like lang tid, frem til kommunesammenslutningen i 1992. John satt også en kort tid i kommunestyret for storkommunen, men trakk seg da han var blitt ansatt som næringssjef i Sarpsborg og ville unngå habilitetsproblemer. Arbeiderparti-mannen var også med i en rekke styrer og råd, blant annet formann i sosialstyret, barnevernsnemnda, byggekomiteen for Skjeberg rådhus og byggekomiteen for Sandbakken ungdomsskole. Han satt også i styret for Sparebanken Østfold og Kommunenes landspensjonskasse, for å nevne noen. Arbeiderpartiet hadde i alle år rent flertall, så mye var forutsigbart. – Men ikke alle forslag ble forkastet, selv om det kom fra de andre partiene. Blant annet foreslo KrF at vi skulle ha andakter før kommunestyremøtene, og det fikk flertall, fortalte han meg da jeg intervjuet ham i anledning 90-årsdagen. Gjennom årene som politiker fikk han møte både høy og lav, blant annet fikk han samtaler med Kong Olav, dronning Margrethe i Danmark og den islandske presidenten. Men etter hvert ble det nok av politikk, møter og sakspapirer og han trakk seg tilbake fra alle politiske verv og oppgaver. En tid etter at Mannsmusikken i Skjeberg startet opp i 1988, fikk han spørsmål om å være med. Han ble valgt til styreleder i forkant av 20 årsjubileet for sangerne. – Vi er en stor kameratgjeng, som får være til hjelp for hverandre, og vi formidler evangeliet om frelsen i Jesus Kristus. Den kristne tro betyr uendelig mye for meg. Jeg vet ikke hvilket liv jeg ville hatt uten, påpekte John. Han opplevde flere dramatiske forhold gjennom livet. Under krigen, på Ingedal skole, kastet han sten på et bilde av Quisling som hang i et klasserom. – Det skapte voldsomt rabalder og foreldrene mine måtte skaffe ny ramme, fortalte han. Han fortalte også om en onkel av ham som drev butikk i Ingedal og hadde en fuglehund som bjeffet på tyskerne. – En av tyskerne tok opp revolveren og skjøt hunden. Men det aller mest dramatiske opplevde han og kona i 1970, da sønnen Truls omkom tre år gammel i en bilulykke i Trondheim under et familiebesøk. I 2015 flyttet Judith og John fra Høysand til leilighet på Hafslundøy. Men fortsatt var han med i Mannsmusikken og i virksomheten på Skjeberg Misjonshus samt i frimurerlogen St. Niklas. John etterlater seg kona Judith og deres to gjenlevende barn: Trine og Lasse med sine familier, som han var så glad i. Mange takker John Karlsen for hva han har betydd gjennom sitt aktive liv. Fred med hans gode minne. Boe Johannes Hermansen, tekst og foto

Publiseringsdato 24.10.2024




Minneord

Ellen Oddlaug Haugland til minne

Vi er i sjokk etter å ha fått den ufattelige triste beskjeden om at Ellen ( 16.9-1950 - 110124) døde uventet i sitt hjem torsdag 11. januar. Ellen var jo selve bærebjelken i gruppen vår - Unge Voksne Arendal bedehus. Hun var med i Arendal bedehus , og var svært aktivt med i oppstarten av gruppa vår og en drivende kraft i virksomheten. I alle år senere har hun vært en aktiv pådriver for at vi som var med i Ungdomsgruppa / Unge Voksne på 1980 - 90 tallet fortsatt har beholdt kontakten i over 40 år. Ellen var en svært viktig person i mange sitt liv. Hun hadde evnen til å se enkeltperson og dens behov. Hun virket mye i det stille. I tillegg var hun frimodig til å dele Guds ord både for oss i Unge Voksne og var ofte ute å forkynte på bedehus og andre steder. Vi opplevde Ellens forkynnelse var så ekte og preget av mye erfaring gjennom et langt liv. Ellen jobbet i sin yngre år som barnearbeider i Indremisjonen (Normisjon) - senere mange år som diakon i Barbu menighet. Selv om hun de senere år har vært mye syk - fikk dialyse behandlinger 3 ganger i uka på sykehuset - har hun beholdt sin optimisme. Hun skrev i sin julehilsen i år at behandlingene både var hyggelig og strevsomt. Mange fine samtaler både med medpasienter og i taxien, med muslimer fra Somalia. Meningsfullt for henne som har en evangelist i magen. I sin julehilsen skrev hun også om et fint år på bedehuset på Vegårshei. Her var hun med i styret og forteller om en fin og spennende tid med flere unge som var blitt kristne og fortalte frimodig om Jesus. Ellen var siste år også aktiv med i komiteen som hadde jubileumstreff, etter over 40 år fra oppstart av Unge Voksne. Vi er nå i dyp sorg. Samtidig er vi glad for alle de gode minnene vi har gjennom mange år. Vi lyser fred over Ellens minne. Arnfinn Landsverk

Minneord om Kjell Kolden, jr.

Vår kjære, kjære Kjell døde i sitt hjem i Moosseedorf mandag kveld ved 2215-tiden. Det var hjertet som ikke klarte mere, etter minst et halvt års harde påkjenninger. Utviklet beinmargskreft var den erklærte diagnosen fra midten av november. Vi ser ikke grunn til å gå mer detaljert inn på medisinske epikriser eller behandlinger her. Men det var flere spennende dager om tilstanden hans under de ca. 4 ukene han til sammen var innlagt ved Insel-sykehuset i Bern. Ikke desto mindre kom det som et sjokk på oss mandag om at han var død. Han ble nemlig utskrevet fra sykehuset sist fredag og var ved godt mot da vi snakket med ham sist, søndag kveld. Selv om han sto overfor tøffe behandlinger fortsatt, var han nå innstilt på å ta opp et mindre antall arbeidstimer pr. uke fremover! Kjell var hele tiden så rolig og trygg under sykeleiet. Det gjorde nok godt for de fleste i omgivelsene. Men ikke for alle. Særlig Christa, som opplevde det hele på nært hold, var urolig. For oss gjorde det imidlertid godt å merke roen og tryggheten hans. Samtidig var han både nøktern og realistisk om situasjonen sin og utsiktene til snarlig friskmelding. Men over det hele merket vi hvordan Guds fred, som overgår all forstand, preget ham. Kjell hadde en trygg tro og var et frimodig vitnesbyrd om Guds allmakt, frelse og ledelse i livet hans. Det gjorde jo inntrykk på de fleste som møtte ham i voksen alder. Og i egen familie sto han grunnfestet som et trygt vitne om troen på Jesus. Selv om samlivet mellom han og Christa kunne by på utfordring, også på dette området. Men som ektefolk holdt de trofast sammen, hele tiden! Tross sin unge alder (46 år) fikk han leve et både rikt og spennende liv. Gleder og utfordringer i familielivet var en del av dette. Heldigvis mest av det første. Han var fysisk sprek: hevdet seg innen flere grener i ungdommen. Tross en arbeidsreise på ca. 30 km, i både Oslo og Sveits, var sykkelen hele tiden et viktig reisemiddel! Menneskelig sett hadde han gode evner, var rikt utrustet, og fikk bruke seg til glede og hjelp for mange, ikke bare innen familien. Skolegangen ved Ole Vig videregående bar «gode frukter»: han traff Christa under utvekslingsåret i Sveits. Senere tok han sosialøkonomisk embedseksamen ved Universität Freiburg/Sveits og Université Montesqueiu i Bordeaux/Frankrike. Senere også Mastereksamen i BA og Offentlig administrasjon ved Universität Bern. Han var beskjeden på egne vegne. Dog, ved to tilstelninger i Sveits’ Bundesamt für Verkehr fikk han utmerkelsen som beste medarbeider i departementet. Og da familien tilbrakte to år på Skedsmo, merket statsråd Liv Signe Navarsete seg snart Kjell, og tok han med seg som sitt reisefølge, innenlands som utenlands. Siste årene var han kantonal samferdselssjef i Sveits. Kjells fødsel ved Aker sykehus i 1977 ble kort kunngjort slik i Aftenposten: «Gud ga oss en sønn. Olaug og Klas». Når foreldrene nå mister sin sønn for resten av livet, må vi si som den prøvede Job i det Gamle Testamentet: «Herren ga, Herren tok, Herrens navn være lovet!» Stjørdal 17.01. Olaug og Klas Klas Kolden