John Karlsen til minne

John Martin Karlsen på Hafslundsøy i Sarpsborg døde brått 19. oktober, 90 år gammel. Med ham har gamle Skjeberg kommune mistet sin siste ordfører, og mange sin gode venn og medarbeider. John ble født i Ingedal 18. januar 1934 og vokste opp som den eldste i en søskenflokk med fire yngre søsken: Ragnar, Birger, Bodil og Inger. Faren var skogsarbeider. Foreldrene var aktive på Løkke bedehus, hvor også barna fikk god åndelig ballast. Familien flyttet til Øyestad og senere til Høysand, hvor de først bodde i en hytte. I 1948 bygde de hus i Høysand. Hele folkeskolen gikk John på Ingedal skole. Etter ett år på mekanisk linje og tilsvarende på linje for elektro på yrkesskolen i Sarpsborg, startet han som banearbeider/sesongarbeider på jernbanestrekningen Skjeberg – Sarpsborg. John fikk høre at han var for ung til å begynne, men fikk likevel jobben. Det ble starten på mange år i NSB. John avanserte til baneaspirant og senere baneformann. Da han var ca. 20 år, ble han ansatt som banevokter på Kjelsås i Oslo, hvor han arbeidet frem til 1954/55. Da flyttet han til Leangen stasjon, den første stasjonen sørfra på Nordlandsbanen. Under tiden i Trøndelag fikk han et godt øye til Judith, og de giftet seg i 1959. To år senere ble adressen Skjeberg, da John ble baneformann i Østfold. Arbeidet med å legge nye sviller på jernbanen gjennom fylket var en av hovedjobbene. Fotball hadde allerede i mange år vært en morsom idrett. John startet i sine helt unge år i Berg fotballklubb, fortsatte i Lyn og Kvik under tiden i henholdsvis Oslo og Trondheim. Skihopping, terrengløp og tennis var også hans idrettsgrener. I Sarpsborg tennisklubb ble han et år dobbeltmester. Men det er nok hans politiske virksomhet han er aller mest kjent for. Han var med å starte AUF lag i Skjeberg året etter at han kom tilbake fra Trøndelag. I 1963 ble han innvalgt i kommunestyret. Sitt første komiteverv var som medlem av restaureringskomiteen for Ingedal kirke. Etter hvert ble han valgt til varaordfører, i 12 år, og deretter til ordfører like lang tid, frem til kommunesammenslutningen i 1992. John satt også en kort tid i kommunestyret for storkommunen, men trakk seg da han var blitt ansatt som næringssjef i Sarpsborg og ville unngå habilitetsproblemer. Arbeiderparti-mannen var også med i en rekke styrer og råd, blant annet formann i sosialstyret, barnevernsnemnda, byggekomiteen for Skjeberg rådhus og byggekomiteen for Sandbakken ungdomsskole. Han satt også i styret for Sparebanken Østfold og Kommunenes landspensjonskasse, for å nevne noen. Arbeiderpartiet hadde i alle år rent flertall, så mye var forutsigbart. – Men ikke alle forslag ble forkastet, selv om det kom fra de andre partiene. Blant annet foreslo KrF at vi skulle ha andakter før kommunestyremøtene, og det fikk flertall, fortalte han meg da jeg intervjuet ham i anledning 90-årsdagen. Gjennom årene som politiker fikk han møte både høy og lav, blant annet fikk han samtaler med Kong Olav, dronning Margrethe i Danmark og den islandske presidenten. Men etter hvert ble det nok av politikk, møter og sakspapirer og han trakk seg tilbake fra alle politiske verv og oppgaver. En tid etter at Mannsmusikken i Skjeberg startet opp i 1988, fikk han spørsmål om å være med. Han ble valgt til styreleder i forkant av 20 årsjubileet for sangerne. – Vi er en stor kameratgjeng, som får være til hjelp for hverandre, og vi formidler evangeliet om frelsen i Jesus Kristus. Den kristne tro betyr uendelig mye for meg. Jeg vet ikke hvilket liv jeg ville hatt uten, påpekte John. Han opplevde flere dramatiske forhold gjennom livet. Under krigen, på Ingedal skole, kastet han sten på et bilde av Quisling som hang i et klasserom. – Det skapte voldsomt rabalder og foreldrene mine måtte skaffe ny ramme, fortalte han. Han fortalte også om en onkel av ham som drev butikk i Ingedal og hadde en fuglehund som bjeffet på tyskerne. – En av tyskerne tok opp revolveren og skjøt hunden. Men det aller mest dramatiske opplevde han og kona i 1970, da sønnen Truls omkom tre år gammel i en bilulykke i Trondheim under et familiebesøk. I 2015 flyttet Judith og John fra Høysand til leilighet på Hafslundøy. Men fortsatt var han med i Mannsmusikken og i virksomheten på Skjeberg Misjonshus samt i frimurerlogen St. Niklas. John etterlater seg kona Judith og deres to gjenlevende barn: Trine og Lasse med sine familier, som han var så glad i. Mange takker John Karlsen for hva han har betydd gjennom sitt aktive liv. Fred med hans gode minne. Boe Johannes Hermansen, tekst og foto

Publiseringsdato 24.10.2024




Minneord

Minneord - Marian Eigeles

Lørdag 16. november sovnet teologen og lektoren Marian Eigeles stille inn på Sankthans-hjemmet i Oslo, 90 år gammel. Et mangslungent liv er endt - fra Romania til Israel og Norge. Oppveksten i Bukarest under krigen og ungdomsårene under kommunistenes regime formet Marians jødiske identitet. Som gutt lærte han hebraisk av en lokal rabbiner, og i 1951 søkte moren om utreise og emigrasjon til Israel. Men det tok syv år før kommunistene lot dem dra. I disse årene ble Marian kjent med Jesus-troende jøder, blant annet familien til Richard Wurmbrand. På reformasjonsdagen 31. oktober gav han sitt liv til Jesus og omtalte siden dagen som hans doble glede, med takk for evangeliets nåde og at han selv fikk del i den. I Bukarest begynte han også på matematikk-studiet på universitetet og fullførte det i Israel med mastergrad fra universitetet i Haifa. I denne israelske havnebyen ble Marian med i den rumensk-språklige menigheten der Magne Solheim var prest, og i fellesskap med unge Jesus-troende israelere ble interessen for bibelske studier og teologi vekket. I Haifa-menigheten møtte han også og giftet seg med Marta Øvstegård, sykepleier og menighetssøster, og i 1966 flyttet de til Norge. I Oslo tok Marian teologisk embetseksamen, pedagogisk seminar og bibliotekskolen og ble lektor i videregående skole. I kontakt med norske akademikere var han i alle år opptatt av og skrev om jøden Jesus, jødisk Jesus-forskning og sionismen, men bevarte interessen for matematikk og natur-vitenskapene. Med slektninger i Israel og USA, ble Øvstegård-slekten Marians norske familie. Han engasjerte seg i Ordet & Israel og Israelsmisjonen, hver fredag samlet Marta og Marian mange til sabbatsmåltid i sitt hjem, og de ble støttespillere i Gamlebyen menighet i Oslo. Etter at Marta døde i 2020 som ett av de første Covid-tilfellene i vårt land, har han vært omsluttet av mye omsorg fra beboerne på Simensbråten-Ekeberg seniorsenter. Når jeg møtte Marian, overså han ofte spørsmålet «Hvordan går det?» og begynte umiddelbart å omtale boken han da leste. Han var en typisk intellektuell, behersket et ti-talls språk og var humørfylt med en inderlig Jesus-tro. De siste månedene bad han stadig: «Jesus, ta meg hjem!» Nå er bønnen hørt, og vi lyser Guds fred over vår venns velsignede minne. Ole Chr M Kvarme, biskop em, og tidligere prest i Haifa og leder av Caspari Center i Jerusalem.