Rolf Listrøm til minne

Rolf Listrøm i Råde er død, 89 år gammel. Med ham har en kjent og kjær sangevangelist fullført sin tjeneste på denne jord. Rolf Børje, som var hans fulle navn, ble født i Edsbyn, tettsted i Gävleborgs län i landskapet Hälsingland i Sverige 15. juli 1935. Selv om han bodde de siste 66 årene i Norge, la han aldri skjul på at han var svensk. Ja, han var stolt av å være fra Sverige og beholdt sitt svenske statsborgerskap livet ut. Rolf fikk fire yngre søsken, men da han var 11 år mistet han en yngre bror i drukningsulykke, noe som naturlig nok preget hele familien. Rolf var arbeidsom, kjapp og effektiv, som resten av sine nærmeste. Etter grunnskolen jobbet Rolf på hjørnestensbedriften Edsbyverket, som flere andre i familien. Rolf var eventyrlysten og emigrerte til USA i 1957 der han fikk jobb i en fotobutikk. Året etter traff han den åtte år eldre norske forkynneren John Olav Larssen. Rolf svarte ja på å bli med ham til Norge. Dette ble starten på et livslangt samarbeid mellom de to. De var felles om møter i bedehus, på campingplasser og andre steder. John Olav Larssen, som fikk tilnavnet «Norges Billy Graham» var taler, og Rolf Listrøm møteleder og sanger. De var ansatt og reiste i regi av Det norske lutherske Indremisjonsselskap. Både i 1957 og året etter ble det holdt store møteaksjoner på Jordal Amfi i Oslo hvor opptil 12.000 personer deltok i møtene. I 1959 ble den første teltkirken innkjøpt, etter sirkusdirektørs Herberts død. Teltkirken ble reist mange steder og det var stor oppslutning om møtene. Et stort apparat var i sving på hvert sted, med ca. 300 frivillige, blant annet kor på ca. 100 personer, pluss vakter og andre medhjelpere. I 1963 ble et nytt telt kjøpt inn, som hadde plass til 2.000. Året etter fikk det fast plass på Justøy ved Lillesand og rundt dette bygde de Justøy Bibelcamping, som ble et banebrytende arbeid og Nordens første bibelcamping. Dette ble starten på mange års tjeneste på Justøy i sommerhalvåret. Senere startet Rolf opp Kristelig Bokhandel i Fredrikstad, som han drev i 10 år. Han etablerte også plateselskapet Eton, hvor han gav ut en rekke plater, med både egne og andres sanger. Den siste arbeidsperioden, før han ble pensjonist 67 år gammel, var han ansatt i Den indre Sjømannsmisjon. Han hadde også et hjerte for arbeidet i Misjonsalliansen. I 1959, i anledning teltmøter i Råde, ble Rolf kjent med Randi, han var møteleder og sanger og hun sang i teltkoret. Tre år senere ble det giftermål i Rolvsøy kirke. Ekteparet har tre barn: Anne Grete, Gunnbritt og Rolf Erik. Senere har familien blitt utvidet med svigerbarn, barnebarn og til sist to oldebarn. Familien betydde svært mye for Rolf. Han var interessert og fulgte med. Han var leken, morsom og likte konkurranser. Han var også interessert i sport, bærplukking og ved. Han var målbevisst og visste hva han ville. Vi som kjente ham, fikk også oppleve hans gode humør. Der Rolf var, var det alltid liv, lys og latter. De siste årene levde han med mindre radius. Rolf mente han hadde reist fra seg og sa derfor nei til taler og sangoppdrag. Han fikk bo hjemme i Odinsvei i Råde nesten til det siste. Han sovnet inn i troen på sin Frelser Jesus Kristus, 13. oktober. Rolf fikk et langt og innholdsrikt liv. Hans livsoppgave var å spre evangeliet, som han selv levde i, og mange mennesker kom til tro gjennom misjonsvirksomheten han sto i. Mange takker for hva Rolf Listrøm fikk bety. Våre tanker går til hans etterlatte som har mistet sitt midtpunkt. Guds fred med hans gode minne. Boe Johannes Hermansen, tekst, Svein Kristiansen, FB, foto (bildet er tatt i 1983)

Publiseringsdato 24.10.2024




Minneord

Ellen Oddlaug Haugland til minne

Vi er i sjokk etter å ha fått den ufattelige triste beskjeden om at Ellen ( 16.9-1950 - 110124) døde uventet i sitt hjem torsdag 11. januar. Ellen var jo selve bærebjelken i gruppen vår - Unge Voksne Arendal bedehus. Hun var med i Arendal bedehus , og var svært aktivt med i oppstarten av gruppa vår og en drivende kraft i virksomheten. I alle år senere har hun vært en aktiv pådriver for at vi som var med i Ungdomsgruppa / Unge Voksne på 1980 - 90 tallet fortsatt har beholdt kontakten i over 40 år. Ellen var en svært viktig person i mange sitt liv. Hun hadde evnen til å se enkeltperson og dens behov. Hun virket mye i det stille. I tillegg var hun frimodig til å dele Guds ord både for oss i Unge Voksne og var ofte ute å forkynte på bedehus og andre steder. Vi opplevde Ellens forkynnelse var så ekte og preget av mye erfaring gjennom et langt liv. Ellen jobbet i sin yngre år som barnearbeider i Indremisjonen (Normisjon) - senere mange år som diakon i Barbu menighet. Selv om hun de senere år har vært mye syk - fikk dialyse behandlinger 3 ganger i uka på sykehuset - har hun beholdt sin optimisme. Hun skrev i sin julehilsen i år at behandlingene både var hyggelig og strevsomt. Mange fine samtaler både med medpasienter og i taxien, med muslimer fra Somalia. Meningsfullt for henne som har en evangelist i magen. I sin julehilsen skrev hun også om et fint år på bedehuset på Vegårshei. Her var hun med i styret og forteller om en fin og spennende tid med flere unge som var blitt kristne og fortalte frimodig om Jesus. Ellen var siste år også aktiv med i komiteen som hadde jubileumstreff, etter over 40 år fra oppstart av Unge Voksne. Vi er nå i dyp sorg. Samtidig er vi glad for alle de gode minnene vi har gjennom mange år. Vi lyser fred over Ellens minne. Arnfinn Landsverk

Minneord om Kjell Kolden, jr.

Vår kjære, kjære Kjell døde i sitt hjem i Moosseedorf mandag kveld ved 2215-tiden. Det var hjertet som ikke klarte mere, etter minst et halvt års harde påkjenninger. Utviklet beinmargskreft var den erklærte diagnosen fra midten av november. Vi ser ikke grunn til å gå mer detaljert inn på medisinske epikriser eller behandlinger her. Men det var flere spennende dager om tilstanden hans under de ca. 4 ukene han til sammen var innlagt ved Insel-sykehuset i Bern. Ikke desto mindre kom det som et sjokk på oss mandag om at han var død. Han ble nemlig utskrevet fra sykehuset sist fredag og var ved godt mot da vi snakket med ham sist, søndag kveld. Selv om han sto overfor tøffe behandlinger fortsatt, var han nå innstilt på å ta opp et mindre antall arbeidstimer pr. uke fremover! Kjell var hele tiden så rolig og trygg under sykeleiet. Det gjorde nok godt for de fleste i omgivelsene. Men ikke for alle. Særlig Christa, som opplevde det hele på nært hold, var urolig. For oss gjorde det imidlertid godt å merke roen og tryggheten hans. Samtidig var han både nøktern og realistisk om situasjonen sin og utsiktene til snarlig friskmelding. Men over det hele merket vi hvordan Guds fred, som overgår all forstand, preget ham. Kjell hadde en trygg tro og var et frimodig vitnesbyrd om Guds allmakt, frelse og ledelse i livet hans. Det gjorde jo inntrykk på de fleste som møtte ham i voksen alder. Og i egen familie sto han grunnfestet som et trygt vitne om troen på Jesus. Selv om samlivet mellom han og Christa kunne by på utfordring, også på dette området. Men som ektefolk holdt de trofast sammen, hele tiden! Tross sin unge alder (46 år) fikk han leve et både rikt og spennende liv. Gleder og utfordringer i familielivet var en del av dette. Heldigvis mest av det første. Han var fysisk sprek: hevdet seg innen flere grener i ungdommen. Tross en arbeidsreise på ca. 30 km, i både Oslo og Sveits, var sykkelen hele tiden et viktig reisemiddel! Menneskelig sett hadde han gode evner, var rikt utrustet, og fikk bruke seg til glede og hjelp for mange, ikke bare innen familien. Skolegangen ved Ole Vig videregående bar «gode frukter»: han traff Christa under utvekslingsåret i Sveits. Senere tok han sosialøkonomisk embedseksamen ved Universität Freiburg/Sveits og Université Montesqueiu i Bordeaux/Frankrike. Senere også Mastereksamen i BA og Offentlig administrasjon ved Universität Bern. Han var beskjeden på egne vegne. Dog, ved to tilstelninger i Sveits’ Bundesamt für Verkehr fikk han utmerkelsen som beste medarbeider i departementet. Og da familien tilbrakte to år på Skedsmo, merket statsråd Liv Signe Navarsete seg snart Kjell, og tok han med seg som sitt reisefølge, innenlands som utenlands. Siste årene var han kantonal samferdselssjef i Sveits. Kjells fødsel ved Aker sykehus i 1977 ble kort kunngjort slik i Aftenposten: «Gud ga oss en sønn. Olaug og Klas». Når foreldrene nå mister sin sønn for resten av livet, må vi si som den prøvede Job i det Gamle Testamentet: «Herren ga, Herren tok, Herrens navn være lovet!» Stjørdal 17.01. Olaug og Klas Klas Kolden