Erling Olsen til minne

Erling Olsen i Fredrikstad er død, 83 år gammel. Med ham har vi mistet en omsorgsfull, humørfylt og jovial person, med stor betydning for mange. Erling ble født 12. august 1941 og vokste opp på Ambjørnrød i Fredrikstad. Familien var engasjert på Bethel, som den gang lå i Brochsgt. Hans farfar Gustav var vaktmester på bedehuset, og Erling var med i gutteforeningen, yngres og ungdomsforeningen i Fredrikstad Indremisjon. Allerede som seksåring var han på leir på Indremisjonens leirsted Sauevika, og mange leirer fulgte. Det var den gang et stort kristent ungdomsmiljø i Fredrikstad, og flere begynte å studere teologi på Menighetsfakultetet. Under studietiden var han med i «Fredrikstad-kvartetten», som besto av teologistudentene Leif Westermoen, Geir Harald Johannessen, Kai Mosteid, Per Arne Engdal og ham selv, med Guttorm Ihlebæk som leder. Kvartetten reiste land og strand rundt i seks år, og var blant annet på tre turnéer i Nord-Norge. I 1964 hadde Erling truffet Solveig Andreassen fra Kråkerøy og fire år senere giftet de seg. Erling ble ordinert av biskop Per Lønning i 1970 til marineprest, og gjorde tjeneste på strekningen Harstad-Kirkenes. – Det var i denne tiden biskop i Nord-Hålogaland, Monrad Norderval, «tok tak i meg» og sa at jeg skulle bli vikar i Tromsø. Slik ble det, fortalte han meg. Etter to år som vikarprest, ble han ansatt som res. kap. i Tromsø domkirke i 1973, en stilling han hadde i tre år. I denne tiden var han også fungerende domprost i halvannet år. – Vi var 22 prester og hadde et fint fellesskap, fortalte han, som også hadde flere fiske-kamerater. På grunn av økonomien den gang, var det veldig fint å kunne få gratis fisk. – Solveig lagde hundrevis av fiskekaker, fortalte han. I tiden i Nord-Norge fikk han et veldig godt forhold til læstadianerne og talte også på flere av deres stevner, med opptil et par tusen deltagere. I 1977 gikk veien til Brøttum i Hamar bispedømme med Georg Hille som biskop. Her var det tre kirker, Brøttum kirke, Mesnali kapell og Sjusjøen fjellkirke. – Også her var det mye å gjøre. Men jeg har alltid gledet meg til å møte mennesker og forkynne evangeliet om Jesus, påpekte Erling. I Brøttum bodde familien i en trekkfull, men koselig prestebolig fra 1757, med sju ovner. Det gikk med 12 favner ved, som han selv hogde. Han slet ut tre motorsager. Erling tok utdannelse i familierådgivning og var leder for dette arbeidet både i Tromsø i tre år og på Hamar i sju. I Lions var han også engasjert. Allerede som 30-åring fikk han Bekhterevs, men først 30 år senere ble sykdommen så krevende at han ble uføretrygdet. I 2020 flyttet ekteparet derfor tilbake til Fredrikstad. I 2001-06 gjorde han tjeneste som vikarprest for Sjømannsmisjonen i Albir i Spania. Han gjorde også noen år vikartjeneste i kirker i Fredrikstad-distriktet. Lesing av blant annet biografier var en god hobby for Erling. Etter at ekteparet kom tilbake til hjembyen, har de hatt fast tilhold på Bethel, med søndagsmøter, formiddagstreff og mannsforening/kvinneforening. Erling var med i styret for Normisjonsforeningen og talte en rekke ganger. Han var opptatt av en klar og tydelig forkynnelse. Ekteparet har to jenter: Anne-Marie og Therese. Døtrene har gitt dem tre barnebarn: Jonas (død i krybbedød halvannet år gammel), Jakob og Johannes. Erling døde 26. januar og begraves fra Kråkerøy kapell onsdag 5. februar kl. 10.30. Mange takker for alt hva han har fått bety gjennom et langt og aktivt liv. Varme tanker går til hans etterlatte. Fred med Erling Olsens gode og lyse minne. Tekst og foto: Boe Johannes Hermansen

Publiseringsdato 30.01.2025




Minneord

Minneord - Marian Eigeles

Lørdag 16. november sovnet teologen og lektoren Marian Eigeles stille inn på Sankthans-hjemmet i Oslo, 90 år gammel. Et mangslungent liv er endt - fra Romania til Israel og Norge. Oppveksten i Bukarest under krigen og ungdomsårene under kommunistenes regime formet Marians jødiske identitet. Som gutt lærte han hebraisk av en lokal rabbiner, og i 1951 søkte moren om utreise og emigrasjon til Israel. Men det tok syv år før kommunistene lot dem dra. I disse årene ble Marian kjent med Jesus-troende jøder, blant annet familien til Richard Wurmbrand. På reformasjonsdagen 31. oktober gav han sitt liv til Jesus og omtalte siden dagen som hans doble glede, med takk for evangeliets nåde og at han selv fikk del i den. I Bukarest begynte han også på matematikk-studiet på universitetet og fullførte det i Israel med mastergrad fra universitetet i Haifa. I denne israelske havnebyen ble Marian med i den rumensk-språklige menigheten der Magne Solheim var prest, og i fellesskap med unge Jesus-troende israelere ble interessen for bibelske studier og teologi vekket. I Haifa-menigheten møtte han også og giftet seg med Marta Øvstegård, sykepleier og menighetssøster, og i 1966 flyttet de til Norge. I Oslo tok Marian teologisk embetseksamen, pedagogisk seminar og bibliotekskolen og ble lektor i videregående skole. I kontakt med norske akademikere var han i alle år opptatt av og skrev om jøden Jesus, jødisk Jesus-forskning og sionismen, men bevarte interessen for matematikk og natur-vitenskapene. Med slektninger i Israel og USA, ble Øvstegård-slekten Marians norske familie. Han engasjerte seg i Ordet & Israel og Israelsmisjonen, hver fredag samlet Marta og Marian mange til sabbatsmåltid i sitt hjem, og de ble støttespillere i Gamlebyen menighet i Oslo. Etter at Marta døde i 2020 som ett av de første Covid-tilfellene i vårt land, har han vært omsluttet av mye omsorg fra beboerne på Simensbråten-Ekeberg seniorsenter. Når jeg møtte Marian, overså han ofte spørsmålet «Hvordan går det?» og begynte umiddelbart å omtale boken han da leste. Han var en typisk intellektuell, behersket et ti-talls språk og var humørfylt med en inderlig Jesus-tro. De siste månedene bad han stadig: «Jesus, ta meg hjem!» Nå er bønnen hørt, og vi lyser Guds fred over vår venns velsignede minne. Ole Chr M Kvarme, biskop em, og tidligere prest i Haifa og leder av Caspari Center i Jerusalem.