Tor Møgedal til minne

Minneord om Tor Møgedal, 1940–2025 Tor Møgedal og kona Sigrun reiste ut for Tibetmisjonen (no HimalPartner) i 1970 saman med sonen Oddmund. I desember same året fekk dei dottera Ingun. Tor hadde sin arbeidsplass i Nepal fram til desember 1982 då familien returnerte til Norge. Tor heldt fram som fulltids tilsett i misjonen si teneste med oppfølging av prosjekt i Nepal heilt fram til 1997. I denne perioden hadde han base i Norge og kortvarige opphald i Nepal. Tor var ein dyktig maskiningeniør, og meir enn vanleg praktisk anlagt. Særleg hadde han interesse for alt som hadde med motorar og mekanikk å gjera. Dette var til god nytte for misjonen sitt mangfaldige utviklingsarbeid i fjellandet Nepal. Han hadde mellom anna ansvar for montering av kraftverksutstyr og industri-maskiner, vøle av køyretøy og mekaniske utstyr av ulikt slag. Ein kunne finna Tor dampande sveitt i 35 graders varme, med oljeflekka kjeledress, og nødvendig verktøy i handa. Han var aldri redd for hardt arbeid eller for å jobba skulder ved skulder saman med sine nepalske kollegaer.   I misjonstenesta hadde Tor ulike rollar. Han hadde mellom anna leiaransvar i misjonen sitt industrisenter i Butwal (Butwal Technical Institute), underviste og gav opplæring til unge studentar i maskinfaget. I Norge var han primus motor for demontering av kraftverks-utstyr, innkjøp av brukte anleggsmaskiner, pakking av desse og sending til Nepal via Calcutta. Ein stor jobb med mange utfordringar. Alt arbeid såg han som del av misjonskallet sitt.   Tor var ein som våga å stå i motvind og seia ifrå når situasjonen kravde det. Hardt arbeid kombinert med hans ærlege veremåte, vart høgt verdsett blant vener og medarbeidarar. Tor var ein person til å stola på. I tillegg til å vera ein god medarbeidar, var han og ein trufast medvandrar og støttespelar for mange i livets motbakkar. Han hadde ein eigen evne til å sjå og visa omsorg for dei som hadde det vanskeleg, anten dei var nepalarar eller misjonærkollegaer. Mange, både i Nepal og Norge, har gode minne frå samver med Tor. Vi i HimalPartner-fellesskapet kjem til å sakna han og er takksame for alt han delte av erfaring og livsvisdom. Etter nokre år med sviktande helse, døydde Tor fredeleg i heimen 22. januar 2025. Tankane går til Sigrun, Oddmund og Ingunn med familiar som har mist ein kjær ektefelle, far, svigerfar og bestefar. Vi lyser fred over Tor sitt minne. Tore og Ragnhild Skeie på vegne av HimalPartner

Publiseringsdato 28.01.2025




Minneord

Minneord - Marian Eigeles

Lørdag 16. november sovnet teologen og lektoren Marian Eigeles stille inn på Sankthans-hjemmet i Oslo, 90 år gammel. Et mangslungent liv er endt - fra Romania til Israel og Norge. Oppveksten i Bukarest under krigen og ungdomsårene under kommunistenes regime formet Marians jødiske identitet. Som gutt lærte han hebraisk av en lokal rabbiner, og i 1951 søkte moren om utreise og emigrasjon til Israel. Men det tok syv år før kommunistene lot dem dra. I disse årene ble Marian kjent med Jesus-troende jøder, blant annet familien til Richard Wurmbrand. På reformasjonsdagen 31. oktober gav han sitt liv til Jesus og omtalte siden dagen som hans doble glede, med takk for evangeliets nåde og at han selv fikk del i den. I Bukarest begynte han også på matematikk-studiet på universitetet og fullførte det i Israel med mastergrad fra universitetet i Haifa. I denne israelske havnebyen ble Marian med i den rumensk-språklige menigheten der Magne Solheim var prest, og i fellesskap med unge Jesus-troende israelere ble interessen for bibelske studier og teologi vekket. I Haifa-menigheten møtte han også og giftet seg med Marta Øvstegård, sykepleier og menighetssøster, og i 1966 flyttet de til Norge. I Oslo tok Marian teologisk embetseksamen, pedagogisk seminar og bibliotekskolen og ble lektor i videregående skole. I kontakt med norske akademikere var han i alle år opptatt av og skrev om jøden Jesus, jødisk Jesus-forskning og sionismen, men bevarte interessen for matematikk og natur-vitenskapene. Med slektninger i Israel og USA, ble Øvstegård-slekten Marians norske familie. Han engasjerte seg i Ordet & Israel og Israelsmisjonen, hver fredag samlet Marta og Marian mange til sabbatsmåltid i sitt hjem, og de ble støttespillere i Gamlebyen menighet i Oslo. Etter at Marta døde i 2020 som ett av de første Covid-tilfellene i vårt land, har han vært omsluttet av mye omsorg fra beboerne på Simensbråten-Ekeberg seniorsenter. Når jeg møtte Marian, overså han ofte spørsmålet «Hvordan går det?» og begynte umiddelbart å omtale boken han da leste. Han var en typisk intellektuell, behersket et ti-talls språk og var humørfylt med en inderlig Jesus-tro. De siste månedene bad han stadig: «Jesus, ta meg hjem!» Nå er bønnen hørt, og vi lyser Guds fred over vår venns velsignede minne. Ole Chr M Kvarme, biskop em, og tidligere prest i Haifa og leder av Caspari Center i Jerusalem.