Arne Jan Olsen til minne

Arne Jan Olsen i Sarpsborg er død, hele 94 år gammel. Han sovnet stille inn 31. mars, trygg i troen på sin Frelser og Herre. Med ham er et svært aktivt liv til ende her i verden. Tjenesten er fullført med stil, om vi kan bruke et slikt uttrykk. Han talte på møter i bedehus og hjem, gikk på Sarpsborg 08´s kamper og øvelseskjørte med oldebarna til han var over 90 år. Først for et år siden kom han på Kurland sykehjem. Han var glad i mennesker, noe som preget livet hans. Og latteren lå alltid på lur, også i møtesammenheng. Møtene både for unge og gamle i Sarpsborg samlet den gang utrolig mange mennesker. Bethania bedehus ble tidvis for lite og Folkets Hus ble leid til enkelte møteaksjoner. Det var også møter i Verdensteateret, etter kinoforestillinger, og sommermøter i Kulåsparken, som samlet veldig mange mennesker. Arne Jan vokste opp i en veldig rik tid, med et blomstrende åndelig liv. I Bethania arbeidet Indremisjon, Misjonssambandet (NLM), Santalmisjon og Misjonsselskapet tett sammen. Og det var den gang ikke noen spenninger mellom kirke og bedehus. Søndag var det kirken om formiddagen og bedehuset om kvelden. Selv var han 20 år gammel, da han ble omvendt til Gud. – Det var kjæresten min, Åsa fra Skjeberg, som spurte meg, da jeg var på vei til jobben på sykkel, om jeg ville bli en kristen. Fram til da hadde bare fotball og dans stått i hodet på meg. To år etter giftet Åsa og Arne Jan seg og de fikk fem barn: Bodil, Svein Arne, Dag, Jostein og Sturla. Senere har familien blitt utvidet med nye generasjoner. Ja, Arne fikk til og med tippoldebarn. Han hadde stor kjærlighet til sin familie. Vi spoler tilbake til Arne Jans barndom: Han vokste opp med Sigrid og Johannes som foreldre. Han var eldst av tre, med Åge tre år og Liv Karin 11 år yngre enn seg. Lek og fotball var aktivitetene, inkludert flåter på hølen, selv om det ikke alltid var like trygt. Etter folkeskolen gikk Arne Jan fagskole med mekanikerlinje og deretter aftenskole. Han fikk arbeid på Borregaard hvor han jobbet et par år, før han ble ansatt som maskinoperatør hos Rich. Pfeiffer. Her arbeidet han i vel 20 år. Arne Jan fikk en bibel av verkstedklubben som avskjedsgave. Han var kasserer i fagforeningen, og ledet juletrefester også etter at han sluttet i bedriften. I 1971 ble han kalt til kretssekretær i NLM i Drammen. – De ansvarlige sa at de ikke hadde noen annen, og jeg sa ja, selv om jeg verken hadde noen teologisk eller administrativ bakgrunn. Etter halvannet år lengtet vi så mye tilbake til Sarpsborg, at vi flyttet, fortalte han. Arne Jan fortsatte imidlertid i NLM og ble ungdomsarbeider i Oslo krets (som også omfattet Østfold). Leirarbeid, ikke minst knyttet til Solbukta ungdomssenter i Onsøy, var en av hovedoppgavene. I mange år reiste han rundt med en stor misjonsutstilling. Oppsett av møtetelt hadde han også ansvar for. På Fangekasa i Aremark måtte en skifte møteteltet så ofte at en møtehall ble bygget i stedet. På Solbukta var Arne Jan lærer på leirskolen, hvor han ble godkjent uten formell bakgrunn. Han talte også på mange møteuker og enkeltmøter rundt om i kretsen. – Det hendte også at jeg ble sendt langt avgårde på møteuker, som vikar, da en av «storpredikantene» sto i vekkelse og ikke kunne komme. Ikke minst har jeg vært mange ganger i Trøndelag, fortalte han meg. Det var ikke tvil om hva som lå på hans hjerte og som han formidlet: Mennesker må finne frelsen i Kristus, og i ham alene. Da han ble pensjonist i NLM 67 år gammel, fortsatte han som ulønnet forkynner. På Solbukta hadde han ukentlige Etiopiakvelder på leirskolen til han var over 80 år. Etter at familien flyttet til enebolig på Bjørnstad, var han med i virksomheten på Bjørnstad bedehus, blant annet i gutteforeningen, yngres og i voksenarbeidet. Sport var også en viktig del av livet hans. – Da jeg ble omvendt var fotball synd. Det er det heldigvis ikke i dag, det var et menneskebud, sa han, som forsøkte å få med seg så mange kamper på Sarpsborg stadion som mulig i løpet av sesongen. Hans kjære døde i november 2019, 85 år gammel, etter lang tids sykdom. Nå har også Arne Jan flyttet hjem til sitt rette fedreland. Minnene er mange etter den lekne, trygge og livsglade personer, som var som en gutt selv om han var voksen i alder. Våre tanker går til hans nærmeste, i familien og i vennekretsen, som har mistet sitt midtpunkt. Fred med Arne Jan Olsens gode minne. Boe Johannes Hermansen

Publiseringsdato 03.04.2025