Gunnar Torset til minne

Gunnar Torset, Kristiansand er død, 76 år gammel. Han fikk hjerneblødning og døde etter en uke på Førde og Haukeland sykehus 1. september. Med ham har en trofast Herrens medarbeider fullført sitt livsløp. Gunnar ble født i Ålesund 8. januar 1949 og vokste opp i et kristent hjem sammen med fire søsken. 18 år gammel ble han utsatt for en alvorlig bilulykke, men tross dette startet han på teologistudiet på Menighetsfakultetet i 1969. Han ble cand. theol. i 1975 og tok praktikum året etter. Han var glad i teologi og tok videreutdannelse i flere fag. Gunnar ble ordinert til kallskapellan i Ørskog og hadde samtidig bistilling ved Ørskog vgs. I 1979 gikk veien til Antwerpen hvor han ble sjømannsprest, før han to år senere vendte tilbake til Sunnmøre, hvor han ble sokneprest i Vannylven. I denne tiden var han med å starte Kirkens SOS på Sunnmøre. I 1987 ble det flytting til Sørlandet hvor han gikk i stillingen som informasjonskonsulent ved Agder Distriktshøgskole, samtidig med at han var fengselsprest ved Kristiansand kretsfengsel, i perioden 1987-96. I 1988 ble Gunnar ansatt som informasjonskonsulent i Kirkens Nødhjelp, før han ble kapellan i Vågsbygd. Her gjorde den arbeidsomme presten tjeneste fra 1991 til han på grunn av sykdom måtte slutte fire år senere. Siden har han i mange år gjort vikartjeneste, ved mange sjømannskirker og i bispedømmene i Sør-Hålogaland og Møre, og i Nordfjord. Han var i full tjeneste da han ble rammet av hjerneblødningen. I tillegg til trofast prestetjeneste har han i alle år vært engasjert frivillig, i blant annet Sjømannskirken, Norsk Misjon i Øst, Santalmisjon, Israelsmisjon og den siste tiden også i Norea mediemisjon. Gunnar var glad i sin familie og en trofast ektemann. Sammen med sin kjære kone Olaug har de fått døtrene Helga Karin og Audhild, samt to svigersønner og fire barnebarn. Gunnar har drevet med slektsforskning. Han hadde en god penn og skrev reisebrev fra sine mange reiser, hvor han besøkte over 70 land. Han hadde stor omsorg for folk og elsket å samtale med mennesker. Han ble satt stor pris for sin tydelighet i formidlingen av Guds ord. Gunnar var engasjert i gudstjenestelivet og la ut ukentlige tekstgjennomgåelser på nett helt til sin død på Norgeskirken.no og facebook. I For Bibel og Bekjennelse (FBB) satt han som medlem i sentralstyret i to perioder. I år ble han innvalgt som styremedlem i FBBs lokallag i Agder. Selv hadde jeg nær kontakt med ham gjennom styrearbeidet i FBB og som medlem sentralt i valgkomiteen den siste treårsperioden, fram til i sommer. Han var også en frivillig taler i Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (DELK). Der lærte jeg ham å kjenne som en trofast venn og medarbeider. Hans troskap og tjenestevillighet kan stå som eksempel. Han døde med skoene på, som han ønsket. Tjenesten for sin Herre og Frelser var det som sto i første rekke. Gunnar ble begravet fra Flekkerøy kirke fredag 12. september under stor deltagelse. Våre tanker går til Olaug og resten av familien som har mistet sitt midtpunkt. Fred med Gunnar Torset sitt gode minne. Boe Johannes Hermansen

Publiseringsdato 15.09.2025




Minneord

Klement Koløen til minne

Klement Koløen fra Fitjar flyttet hjem til Jesus 2. mai 2025. Han oppnådde den respektable alder å bli over 90 år. Han ble gift med Gerd som lever enda og de fikk tre barn Terje, Astrid og Liv Gjertrud. Klement var en hedersmann i ordets rette betydning. Han var grundig i alt han foretok seg, og pålitelighet var et æresord. For ham var «et ord, et ord og en mann, en mann». Jeg ble kjent med Klement på et påskestevne på Framnes – året var 1960 eller 1961. Jens Rongsvåg ledet samlingen og gjestetaler var Erling Utnem. Både Klement og jeg glemte aldri bibeltimene til Utnem. Klement og jeg fant hverandre og etablerte et vennskap og et åndelig fellesskap som har holdt hele livet. Siden traff vi hverandre i forretningsøyemed. Jeg arbeidet på den tiden på «Ford» i Haugesund og firmaet Isak Koløen hvor Klement arbeidet var kunde hos oss. Da jeg ble ansatt i Norsk Gideon ble Klement en stor støtte i dette arbeidet. Han ble leder for avdelingen Sunnhordland og gjorde et glimrende arbeid her. Dessuten var han sammen med meg på utdelings turer med bibel flere steder – blant annet Nord Vestlandet og Salten i Nordland. Han kjente på en oppriktig nød for å nå de unge med Guds ord. Da det ble aktuelt å slutte seg til bevegelsen GodtNytt, var Klement med på dette. Han så her muligheten til å nå enda lenger ut med Guds ord. Nå har han nådd målet og er hjemme hos Herren. Han etterlater seg et vakkert minne – og det vil vi ta var på. Sigmund Måge

Minneord - Marian Eigeles

Lørdag 16. november sovnet teologen og lektoren Marian Eigeles stille inn på Sankthans-hjemmet i Oslo, 90 år gammel. Et mangslungent liv er endt - fra Romania til Israel og Norge. Oppveksten i Bukarest under krigen og ungdomsårene under kommunistenes regime formet Marians jødiske identitet. Som gutt lærte han hebraisk av en lokal rabbiner, og i 1951 søkte moren om utreise og emigrasjon til Israel. Men det tok syv år før kommunistene lot dem dra. I disse årene ble Marian kjent med Jesus-troende jøder, blant annet familien til Richard Wurmbrand. På reformasjonsdagen 31. oktober gav han sitt liv til Jesus og omtalte siden dagen som hans doble glede, med takk for evangeliets nåde og at han selv fikk del i den. I Bukarest begynte han også på matematikk-studiet på universitetet og fullførte det i Israel med mastergrad fra universitetet i Haifa. I denne israelske havnebyen ble Marian med i den rumensk-språklige menigheten der Magne Solheim var prest, og i fellesskap med unge Jesus-troende israelere ble interessen for bibelske studier og teologi vekket. I Haifa-menigheten møtte han også og giftet seg med Marta Øvstegård, sykepleier og menighetssøster, og i 1966 flyttet de til Norge. I Oslo tok Marian teologisk embetseksamen, pedagogisk seminar og bibliotekskolen og ble lektor i videregående skole. I kontakt med norske akademikere var han i alle år opptatt av og skrev om jøden Jesus, jødisk Jesus-forskning og sionismen, men bevarte interessen for matematikk og natur-vitenskapene. Med slektninger i Israel og USA, ble Øvstegård-slekten Marians norske familie. Han engasjerte seg i Ordet & Israel og Israelsmisjonen, hver fredag samlet Marta og Marian mange til sabbatsmåltid i sitt hjem, og de ble støttespillere i Gamlebyen menighet i Oslo. Etter at Marta døde i 2020 som ett av de første Covid-tilfellene i vårt land, har han vært omsluttet av mye omsorg fra beboerne på Simensbråten-Ekeberg seniorsenter. Når jeg møtte Marian, overså han ofte spørsmålet «Hvordan går det?» og begynte umiddelbart å omtale boken han da leste. Han var en typisk intellektuell, behersket et ti-talls språk og var humørfylt med en inderlig Jesus-tro. De siste månedene bad han stadig: «Jesus, ta meg hjem!» Nå er bønnen hørt, og vi lyser Guds fred over vår venns velsignede minne. Ole Chr M Kvarme, biskop em, og tidligere prest i Haifa og leder av Caspari Center i Jerusalem.