May-Britt Kolshus til minne

May-Britt Kolshus i Borge er død, 74 år gammel. Hun var en aktiv, omsorgsfull og ansvarsfull medarbeider i kirke og misjon og stilte opp for andre. May-Britt - med pikenavnet Løvmo - ble født 27. februar 1950 i Sarpsborg, og fem år senere fikk hun broren John Edvard. Hele familien var svært engasjert i Frelsesarmeen. May Britt var glad, livlig og skoleflink. Hun var aktivt med i barne- og ungdomsarbeidet i Frelsesarmeen, var en ledertype som fikk ansvar både på søndagsskolen og i Speideren. Hun var også med i ulike musikklag, spilte gitar og tamburin og engasjert i et fint miljø med mange gode venner. Hun var sosial og inkluderende. I 1967 ble May-Britt kjæreste med Bjørn Sverre Kolshus. Fire år senere giftet de seg. Da studerte de begge i Stavanger, hun på lærerskolen og han på Misjonshøgskolen. Da Bjørn Sverre fullførte teologistudiet ved Menighetsfakultetet, flyttet ekteparet til Oslo, hvor hun fikk sin første lærerstilling. Senere ble hun student igjen og tok kristendom grunnfag. I 1974, da Bjørn Sverre var feltprest på Gardermoen, ble datteren Kristine født. Hun hadde hjerneskade og var multihandicappet, men hennes foreldre har i alle år stilt opp. Kristines helse medførte at familien ikke kunne reise ut som misjonærer til Kamerun, slik planene var. I stedet ble det flytting til Kyrksæterøra i Trøndelag i 1976, der Bjørn Sverre var blitt utnevnt til sokneprest. Her ble sønnene Jan Anders og Tor Bjarte født. I 1982 ble Bjørn Sverre områdesekretær i Hedmark krets av Misjonsselskapet (NMS) og familien bosatte seg i Kongsvinger. To år senere ble det ny flytting til Stjørdal, før de kom til Borge i 1990, hvor han ble sokneprest. På alle steder har May-Britt vært aktivt med i menigheten. Hun har vært en hjelpende hånd for Bjørn Sverre i tjenesten. På sykehjem og i omsorgsboliger der han ikke kunne bidra med sang, stilte hun opp og sang for og med beboerne. Kristine fikk eget hjem i Borge i 1991 og døde 13 år senere, bare 29 år gammel. Selv om May-Britt hadde lærerjobber i Kongsvinger og i Stjørdal, var hun først og fremst hjemmearbeidende og gav barna trygghet og nærhet i dagliglivet. I 1999 ble hun farmor til Mathilde Caroline, noe som var en stor opplevelse. Mange ferieturer i inn- og utland gav glede over å oppleve nye steder. Hytta i Torsnes var også et kjært samlingssted for familie, venner og for rekreasjon. I Borge var hun leder i en misjonsforening for NMS. I mange år var hun medarbeider og redaktør i menighetsbladet, og hadde styreverv i Borge menighetskor. Hun gjendiktet sanger fra engelsk til norsk, og noen av disse ble også sunget av Menighetskoret. Over alt var hun initiativrik, omtenksom og inkluderende, hun så menneskene rundt seg og forsøkte å gjøre det trivelig for alle. May-Britt var kreativ, flink med hendene og satt ofte med et håndarbeid. Hun lærte seg porselensmaling og hadde talent for å lage fine og naturtro bilder av landskap, blomster og fugler. Dessuten leste hun bøker og ukeblader, løste kryssord og noen ganger vant hun kaffekrus for god innsats i Norgesmesterskapet i Kryssord. May Britt hadde et lyst og livlig sinn, men var også følsom og reagerte på urettferdighet. Hun kunne være ganske bestemt og tydelig når hun mente at noe var feil. I hjemmet kunne hun stå på sent og tidlig. Hun elsket blomster og planter og kunne ta sine sjauer i haven. May-Britt hadde god helse fram til slutten på 1990-tallet, hvor smerter og plager begynte å gjøre seg gjeldende. Den siste tiden var hun ganske svak, brukte rullestol og måtte ha hjelp og pleie. Hun var takknemlig til alle som stilte opp og gledet seg over hjelperne fra hjemmesykepleien. Hun ble svært syk den siste måneden, og døde på Helseparken Onsøyheimen, fredelig og trygg i sin kristne tro, 28. september. Våre tanker går til hennes nærmeste. May-Britt blir bisatt fra Borge kapell fredag 11. oktober kl. 12.30. Guds fred med hennes gode minne. Boe Johannes Hermansen

Publiseringsdato 04.10.2024