Rolf Stackbom til minne

Rolf Stackbom ble forfremmet til herligheten 28. oktober, 82 år gammel. Med ham har Frelsesarmeen mistet en trofast Herrens tjener og mange en god og varmhjertet venn. Rolf ble født i Ystad i Skåne 23. juli 1942, og vokste opp i Örebro, sammen med sine yngre søsken: Leif, Gunilla, og Gunvor. Moren ble enke da Rolf var sju år og yngste søsteren et halvt år. Helt fra barnsben av ble Rolf engasjert i Frelsesarmeen. Under en samling i Hamar traff han den norske Frelsesarme-kvinnen Else-Karin fra Karmøy og de ble et par og giftet seg. I 1990 startet de opp i felles tjeneste i Karlstad, før de i 1991 flyttet til Gävle. 1994 ble tjenestestedet Stavanger, hvor de fortsatte sin gjerning i armeen. I 1998 gikk flyttelasset til Fredrikstad, hvor de fikk en fire års periode som offiserer i Frelsesarmeens korps. Året etter tok de også ansvar for korpset på Torp. Fredrikstad Gospelkompani ble startet i denne tiden. Så gikk veien til Stord, hvor de var i tjeneste i Kopervik, senere Skudeneshavn. Der fikk de oppleve vekkelse hvor mennesker kom til kristen tro. På Karmøy ble de boende, også etter at de ble pensjonister. Men i januar 2020 flyttet de tilbake til Fredrikstad. Etter et halvt års tid i leilighet på Kråkerøy kjøpte de leilighet på Torp. Den siste tiden bodde Rolf på Østsiden sykehjem, der han også sovnet stille inn i troen på sin Frelser. Ved siden av en aktiv offisertjeneste i Frelsesarmeen brukte Rolf mye tid til å studere, noe som ble hans store fritidssyssel. Han tok flere eksamener som privatist. Han leste teologi og språk, både fransk, spansk, latin og russisk. Han var også glad i historie. Vi må også nevne at Rolf var musikalsk, og spilte en rekke instrumenter, blant annet piano, mandolin, gitar, trekkspill og kontrabass. Det ble sagt om Rolf at han var en stor mann i en liten kropp. Han var opptatt av å hjelpe, både høy og lav, og så ikke noe vondt i sine medmennesker. Dermed kunne han også bli lurt av mennesker som ikke var ærlige. Rolf fikk selv møte mye smerte gjennom livet. I 1991 mistet han og Else Karin et barn i fødselen. Tre år senere døde Rolfs bror Leif. Selv fikk Rolf konstatert tarmkreft i 2009, senere også kreft i lever og prostata. Han ble også rammet av hjerteinfarkt og alzheimer. Likevel ble han 82 år gammel, før det jordiske livet tok slutt. Mange er utrolig takknemlig for den nestekjærligheten de møtte gjennom majoren i Frelsesarmeen. Han speilet Kristi kjærlighet i ord og gjerning. Våre tanker går til hans ektefelle Else-Karin og familien forøvrig. Fred med Rolf Stackboms gode minne. Boe Johannes Hermansen

Publiseringsdato 31.10.2024




Minneord

Klement Koløen til minne

Klement Koløen fra Fitjar flyttet hjem til Jesus 2. mai 2025. Han oppnådde den respektable alder å bli over 90 år. Han ble gift med Gerd som lever enda og de fikk tre barn Terje, Astrid og Liv Gjertrud. Klement var en hedersmann i ordets rette betydning. Han var grundig i alt han foretok seg, og pålitelighet var et æresord. For ham var «et ord, et ord og en mann, en mann». Jeg ble kjent med Klement på et påskestevne på Framnes – året var 1960 eller 1961. Jens Rongsvåg ledet samlingen og gjestetaler var Erling Utnem. Både Klement og jeg glemte aldri bibeltimene til Utnem. Klement og jeg fant hverandre og etablerte et vennskap og et åndelig fellesskap som har holdt hele livet. Siden traff vi hverandre i forretningsøyemed. Jeg arbeidet på den tiden på «Ford» i Haugesund og firmaet Isak Koløen hvor Klement arbeidet var kunde hos oss. Da jeg ble ansatt i Norsk Gideon ble Klement en stor støtte i dette arbeidet. Han ble leder for avdelingen Sunnhordland og gjorde et glimrende arbeid her. Dessuten var han sammen med meg på utdelings turer med bibel flere steder – blant annet Nord Vestlandet og Salten i Nordland. Han kjente på en oppriktig nød for å nå de unge med Guds ord. Da det ble aktuelt å slutte seg til bevegelsen GodtNytt, var Klement med på dette. Han så her muligheten til å nå enda lenger ut med Guds ord. Nå har han nådd målet og er hjemme hos Herren. Han etterlater seg et vakkert minne – og det vil vi ta var på. Sigmund Måge

Minneord - Marian Eigeles

Lørdag 16. november sovnet teologen og lektoren Marian Eigeles stille inn på Sankthans-hjemmet i Oslo, 90 år gammel. Et mangslungent liv er endt - fra Romania til Israel og Norge. Oppveksten i Bukarest under krigen og ungdomsårene under kommunistenes regime formet Marians jødiske identitet. Som gutt lærte han hebraisk av en lokal rabbiner, og i 1951 søkte moren om utreise og emigrasjon til Israel. Men det tok syv år før kommunistene lot dem dra. I disse årene ble Marian kjent med Jesus-troende jøder, blant annet familien til Richard Wurmbrand. På reformasjonsdagen 31. oktober gav han sitt liv til Jesus og omtalte siden dagen som hans doble glede, med takk for evangeliets nåde og at han selv fikk del i den. I Bukarest begynte han også på matematikk-studiet på universitetet og fullførte det i Israel med mastergrad fra universitetet i Haifa. I denne israelske havnebyen ble Marian med i den rumensk-språklige menigheten der Magne Solheim var prest, og i fellesskap med unge Jesus-troende israelere ble interessen for bibelske studier og teologi vekket. I Haifa-menigheten møtte han også og giftet seg med Marta Øvstegård, sykepleier og menighetssøster, og i 1966 flyttet de til Norge. I Oslo tok Marian teologisk embetseksamen, pedagogisk seminar og bibliotekskolen og ble lektor i videregående skole. I kontakt med norske akademikere var han i alle år opptatt av og skrev om jøden Jesus, jødisk Jesus-forskning og sionismen, men bevarte interessen for matematikk og natur-vitenskapene. Med slektninger i Israel og USA, ble Øvstegård-slekten Marians norske familie. Han engasjerte seg i Ordet & Israel og Israelsmisjonen, hver fredag samlet Marta og Marian mange til sabbatsmåltid i sitt hjem, og de ble støttespillere i Gamlebyen menighet i Oslo. Etter at Marta døde i 2020 som ett av de første Covid-tilfellene i vårt land, har han vært omsluttet av mye omsorg fra beboerne på Simensbråten-Ekeberg seniorsenter. Når jeg møtte Marian, overså han ofte spørsmålet «Hvordan går det?» og begynte umiddelbart å omtale boken han da leste. Han var en typisk intellektuell, behersket et ti-talls språk og var humørfylt med en inderlig Jesus-tro. De siste månedene bad han stadig: «Jesus, ta meg hjem!» Nå er bønnen hørt, og vi lyser Guds fred over vår venns velsignede minne. Ole Chr M Kvarme, biskop em, og tidligere prest i Haifa og leder av Caspari Center i Jerusalem.