Harald Thoresen til minne

Harald Thoresen på Kråkerøy er død, 90 år gammel. Han var en bauta i KrF og i flere lokalhistoriske prosjekter og mange sørger ved hans bortgang. Harald var rakrygget, arbeidsom, omsorgsfull, munnrapp og hadde godt humør. Han nedla et stort og samvittighetsfullt arbeid i mange sammenhenger. For å ta lokalhistorien først: I 16 år var han formann i Kråkerøy historielag. Kasserer i Østfold historielag og leder av komiteen for minnesmerket over stenhoggerne var også blant de oppgavene han har hatt. Dessuten var han med på flere bokutgivelser. Som eksempler kan vi nevne: Handel og vandel på Kråkerøy (sammen med Knut W. Engebretsen og Egil Haraldsen), Gård og grunn på Kråkerøy (sammen med Engebretsen og Halvor Sødal) og bidrag i Kråkerøy kirkes 100 års jubileumsskrift og Årbok for Kråkerøy historielag. Med god grunn var han æresmedlem i Kråkerøy Historielag. Fra 1950 jobbet Kråkerøy-gutten ved FMV. I 1962 giftet han seg med Solveig og de nygifte dro til Hong Kong hvor Harald var assistent ved Sjømannskirken. I august 1965 gikk veien videre til bestyrerstilling ved leseværelset i Stanford le Hope i Essex ved Themsen. 15. september 1968 startet han som fylkessekretær i KrF i Østfold og først 31. januar 2001 ble han pensjonist. Han hadde hjemmekontor i barndomshjemmet på Femdal på Kråkerøy og Solveig var hans suverene ubetalte kontordame. Som fylkessekretær var han også mye på farten og han hadde kjente nesten bak hver sving på veiene i Østfold. Organisasjonsarbeid hadde han lært blant annet i NKUF, hvor han hadde sitt første verv allerede som ni-ti åring. Senere hadde han en rekke verv, blant annet kretsformann i Østfold krets. Han var også den yngste innvalgte i Kråkerøy menighetsråd, før han reiste til Hong Kong. Harald jobbet utrettelig for KrF. Han fikk tillit, var en «likanes» type, og tok seg ikke så høytidelig, noe han vant mye på. Han var også selv politiker i mange år, som medlem i Kråkerøy kommunestyre i vel 14 år, derav 12 i formannskapet og leder i generalplanutvalget. I Fredrikstaddistriktets Rutebiler AS var han formann i flere år og i Borg Buss nestformann. Han var med å starte Oslofjordekspressen og var den første formann i Fredrikstad Biogass. I Fredrikstad KrF var han formann i felleslaget og hadde forøvrig en rekke andre politiske verv. Harald tok også på seg vervet som styreleder i Stiftelsen Blå Kors i Fredrikstad. Den arbeidsomme fylkessekretæren i KrF var samtidig klokker i Kråkerøy kirke i perioden 1971-1994. Men på grunn av den åndelige utviklingen i Den norske kirke, ble han hjemløs og siden 2010, da DELK etablerte menighet i Østfold, gikk han og kona til gudstjeneste der. Det er ikke for mye sagt at Harald var en tjenestevillig person. Han hadde mye å fortelle og var ikke vanskelig å be om kåseri, holde andakt eller spille munnspill. Han var også en stor praktiker og deltok i mange dugnadsprosjekter, f.eks. på Lunde bedehus, Speiderhuset og Drengestua. Hans oppgave var ofte å være murer. Harald var familie- og vennekjær. Ekteparet har sønnene Kåre, Helge, Olav og Lars, svigerdøtre og tre barnebarn, som sto høyt i kurs. Harald Thoresen ble født 31. januar 1934. Han døde fredfullt i troen på sin Frelser, på Onsøyheimen helsepark 1. august og begraves fra Kråkerøy kirke 14. august. Fred med hans gode minne. Boe Johannes Hermansen, tekst og foto

Publiseringsdato 08.08.2024




Minneord

Klement Koløen til minne

Klement Koløen fra Fitjar flyttet hjem til Jesus 2. mai 2025. Han oppnådde den respektable alder å bli over 90 år. Han ble gift med Gerd som lever enda og de fikk tre barn Terje, Astrid og Liv Gjertrud. Klement var en hedersmann i ordets rette betydning. Han var grundig i alt han foretok seg, og pålitelighet var et æresord. For ham var «et ord, et ord og en mann, en mann». Jeg ble kjent med Klement på et påskestevne på Framnes – året var 1960 eller 1961. Jens Rongsvåg ledet samlingen og gjestetaler var Erling Utnem. Både Klement og jeg glemte aldri bibeltimene til Utnem. Klement og jeg fant hverandre og etablerte et vennskap og et åndelig fellesskap som har holdt hele livet. Siden traff vi hverandre i forretningsøyemed. Jeg arbeidet på den tiden på «Ford» i Haugesund og firmaet Isak Koløen hvor Klement arbeidet var kunde hos oss. Da jeg ble ansatt i Norsk Gideon ble Klement en stor støtte i dette arbeidet. Han ble leder for avdelingen Sunnhordland og gjorde et glimrende arbeid her. Dessuten var han sammen med meg på utdelings turer med bibel flere steder – blant annet Nord Vestlandet og Salten i Nordland. Han kjente på en oppriktig nød for å nå de unge med Guds ord. Da det ble aktuelt å slutte seg til bevegelsen GodtNytt, var Klement med på dette. Han så her muligheten til å nå enda lenger ut med Guds ord. Nå har han nådd målet og er hjemme hos Herren. Han etterlater seg et vakkert minne – og det vil vi ta var på. Sigmund Måge

Minneord - Marian Eigeles

Lørdag 16. november sovnet teologen og lektoren Marian Eigeles stille inn på Sankthans-hjemmet i Oslo, 90 år gammel. Et mangslungent liv er endt - fra Romania til Israel og Norge. Oppveksten i Bukarest under krigen og ungdomsårene under kommunistenes regime formet Marians jødiske identitet. Som gutt lærte han hebraisk av en lokal rabbiner, og i 1951 søkte moren om utreise og emigrasjon til Israel. Men det tok syv år før kommunistene lot dem dra. I disse årene ble Marian kjent med Jesus-troende jøder, blant annet familien til Richard Wurmbrand. På reformasjonsdagen 31. oktober gav han sitt liv til Jesus og omtalte siden dagen som hans doble glede, med takk for evangeliets nåde og at han selv fikk del i den. I Bukarest begynte han også på matematikk-studiet på universitetet og fullførte det i Israel med mastergrad fra universitetet i Haifa. I denne israelske havnebyen ble Marian med i den rumensk-språklige menigheten der Magne Solheim var prest, og i fellesskap med unge Jesus-troende israelere ble interessen for bibelske studier og teologi vekket. I Haifa-menigheten møtte han også og giftet seg med Marta Øvstegård, sykepleier og menighetssøster, og i 1966 flyttet de til Norge. I Oslo tok Marian teologisk embetseksamen, pedagogisk seminar og bibliotekskolen og ble lektor i videregående skole. I kontakt med norske akademikere var han i alle år opptatt av og skrev om jøden Jesus, jødisk Jesus-forskning og sionismen, men bevarte interessen for matematikk og natur-vitenskapene. Med slektninger i Israel og USA, ble Øvstegård-slekten Marians norske familie. Han engasjerte seg i Ordet & Israel og Israelsmisjonen, hver fredag samlet Marta og Marian mange til sabbatsmåltid i sitt hjem, og de ble støttespillere i Gamlebyen menighet i Oslo. Etter at Marta døde i 2020 som ett av de første Covid-tilfellene i vårt land, har han vært omsluttet av mye omsorg fra beboerne på Simensbråten-Ekeberg seniorsenter. Når jeg møtte Marian, overså han ofte spørsmålet «Hvordan går det?» og begynte umiddelbart å omtale boken han da leste. Han var en typisk intellektuell, behersket et ti-talls språk og var humørfylt med en inderlig Jesus-tro. De siste månedene bad han stadig: «Jesus, ta meg hjem!» Nå er bønnen hørt, og vi lyser Guds fred over vår venns velsignede minne. Ole Chr M Kvarme, biskop em, og tidligere prest i Haifa og leder av Caspari Center i Jerusalem.