Hans Hansen til minne

Hans Hansen på Bjørnstad i Sarpsborg er død, 92 år gammel. Med ham har en bussveteran gått ut av tiden. 18 år gammel tok han sertifikat og kjørte senere bil, lastebil og buss, og aldri opplevde han uhell. Han ble født 20. april 1932 og vokste opp i Råde, som nummer tre i en søskenflokk på fire: Einar, Anna, Hans og Arne. Hans far, Johannes Hansen, kjøpte en buss og var hos lensmannen i Råde og fikk den godkjent i 1926, Einar startet som sjåfør for Slangsvoldbussene da faren døde og konsesjonen ble formelt overført til moren Marie, før Einar og Hans overtok i 1960. Men det var bare et års tid, før Einar ble eneeier. Hans hadde allerede annen jobb. Han startet i læretid på Ving låsefabrikk og ble verktøymaker i 1952, før han kjørte lastebil for Kristiansen & Sønner og tok buss sertifikat i 1953. 1. mai samme år ble han ansatt som sjåfør i Glombuss, som hans svigerfar Anders Børstad startet i 1927.. Som 21-åring var Hans den yngste av sjåførene i selskapet. I tillegg til sjåførjobben fikk han mange oppgaver, med lakkering, vedlikehold og reparasjon av bussene. Senere avanserte Hans til trafikksjef og fikk ansvaret for de 25 bussene. Da disponent Sten Foss Jacobsen døde i 1981, overtok Hans for ham. Selskapet hadde fem eiere: Rolvsøy kommune, Kristine Johansen og familiene Larsen, Hovden og Børstad. I 1995 ble Glombuss solgt til SSV (Sarpsborg, Skjeberg, Varteig) Busselskap og Hans drev Glombuss sin bensinstasjon videre, pluss at de fortsatt eide bygningsmassen. Denne ble solgt i 2008. Hans drev i tillegg med montering og vedlikehold av over 100 busstopp i fylket. Reklamen på busstoppene skulle byttes hver måned, så det var en stor jobb å følge opp. Han hadde også ansvaret for et par varmdrikkeautomater, drev med opplæring av sjåfører og organiserte transport under OL på Lillehammer i 1994. Hans var gift med Solveig, fra Bjørnstad. Ekteparet har fire barn: Lillian, Eva Brith, Kirsti og Tor Anders. De har gitt sine foreldre åtte barnebarn og tre oldebarn. Hans var en stille og rolig kar, og praktisk anlagt. Dessuten var han glad i sang og musikk. Selv spilte han trommer i et band i sin ungdom. I 80-årene var han med bedriftskorpset på Hafslund med althorn. Hans ble innvalgt for Høyre i kommunestyret i Tune i 1984-87, og satt også i helse- og sosialutvalget. Rutebileiernes pensjonistforening, hvor han også var med i styret, hadde et ivrig medlem i ham. I noen år drev han med mink. På Lingen caravan på Oven hadde han og kona campingvogn i mange år. Hans holdt seg i god form og gikk ofte tur. På Bjørnstad bedehus var Solveig og Hans gode tilhørere. Det var først rett før juli fjor at helsen begynte å skrante. 29. juli sovnet han stille inn med familien ved sin side. Fred med Hans Hansens gode minne. Tekst og foto: Boe Johannes Hermansen

Publiseringsdato 03.08.2024




Minneord

Minneord - Marian Eigeles

Lørdag 16. november sovnet teologen og lektoren Marian Eigeles stille inn på Sankthans-hjemmet i Oslo, 90 år gammel. Et mangslungent liv er endt - fra Romania til Israel og Norge. Oppveksten i Bukarest under krigen og ungdomsårene under kommunistenes regime formet Marians jødiske identitet. Som gutt lærte han hebraisk av en lokal rabbiner, og i 1951 søkte moren om utreise og emigrasjon til Israel. Men det tok syv år før kommunistene lot dem dra. I disse årene ble Marian kjent med Jesus-troende jøder, blant annet familien til Richard Wurmbrand. På reformasjonsdagen 31. oktober gav han sitt liv til Jesus og omtalte siden dagen som hans doble glede, med takk for evangeliets nåde og at han selv fikk del i den. I Bukarest begynte han også på matematikk-studiet på universitetet og fullførte det i Israel med mastergrad fra universitetet i Haifa. I denne israelske havnebyen ble Marian med i den rumensk-språklige menigheten der Magne Solheim var prest, og i fellesskap med unge Jesus-troende israelere ble interessen for bibelske studier og teologi vekket. I Haifa-menigheten møtte han også og giftet seg med Marta Øvstegård, sykepleier og menighetssøster, og i 1966 flyttet de til Norge. I Oslo tok Marian teologisk embetseksamen, pedagogisk seminar og bibliotekskolen og ble lektor i videregående skole. I kontakt med norske akademikere var han i alle år opptatt av og skrev om jøden Jesus, jødisk Jesus-forskning og sionismen, men bevarte interessen for matematikk og natur-vitenskapene. Med slektninger i Israel og USA, ble Øvstegård-slekten Marians norske familie. Han engasjerte seg i Ordet & Israel og Israelsmisjonen, hver fredag samlet Marta og Marian mange til sabbatsmåltid i sitt hjem, og de ble støttespillere i Gamlebyen menighet i Oslo. Etter at Marta døde i 2020 som ett av de første Covid-tilfellene i vårt land, har han vært omsluttet av mye omsorg fra beboerne på Simensbråten-Ekeberg seniorsenter. Når jeg møtte Marian, overså han ofte spørsmålet «Hvordan går det?» og begynte umiddelbart å omtale boken han da leste. Han var en typisk intellektuell, behersket et ti-talls språk og var humørfylt med en inderlig Jesus-tro. De siste månedene bad han stadig: «Jesus, ta meg hjem!» Nå er bønnen hørt, og vi lyser Guds fred over vår venns velsignede minne. Ole Chr M Kvarme, biskop em, og tidligere prest i Haifa og leder av Caspari Center i Jerusalem.