Arne Flugstad til minne

Arne Flugstad er død, hele 101 år gammel. Han sovnet stille inn i troen på sin Frelser, Jesus Kristus, 12. august. Med ham har en kjær venn og kollega fullført sitt jordiske kall. Arne ble født 4. august 1923 og vokste opp på gården Nordre Flugstad i Rudsbygd i Fåberg. Etter skolegang var han kontrollassistent på 15 gårdsbruk i kommunen, hvor han syklet rundt. I denne tiden traff han den fire år yngre Ragnhild (født Sveine), opprinnelig fra Lom, som var husmorvikar i Østre Gausdal. De var begge med på bedehuset Betel, like ved Arnes hjemplass. Arne var elev ved Tomb Jordbruksskole i 1944. I 1947 gikk han et kurs på bibelskolen på Fjellhaug. Ragnhild og Arne giftet seg i Lom kyrkje lørdag 24. mars 1951, på Ragnhilds 24 årsdag. Dagen etter var ekteparet på møte på bedehuset og fikk mange gratulasjoner, Det var ikke enkelt å få tak i gullringer i årene etter krigen. Men Arne visste råd. Han reiste til en tannlege i Lillehammer og fikk kjøpt gull, slik at de fikk laget noen tynne ringer. De holdt i over 70 år! De nygifte startet som ansatte på Kirketeigen leirsted i Kvam, eid av Gudbrandsdalen Indremisjonskrets. Her var de bestyrere og gårdbrukere i perioden 1951-53. Ekteparet drev også søndagsskole med over 100 barn. Deretter dro Arne på hvalfangst, en sesong på åtte måneder i Sør-Georgia. Det var for å tjene ekstra penger, slik at de kunne få kjøpt seg en gård. Dermed kunne de kjøpe Åsmarka, en nedslitt gård i Ringsaker som var lagt ut for salg. Det viste seg at sønnen Arnt, som var født i 1952, fikk konstatert at han hadde CP. Han trengte derfor behandling to ganger pr. uke hos lege i Hamar. – Det ble en slitsom tid. Jeg måtte bære ham til bussen, som tok oss til jernbanestasjonen for å komme til Hamar. Deretter bar jeg ham fra togstasjonen i Hamar til legekontoret, og den samme reisen tilbake, har Arne fortalt meg. Familien fant ut at de måtte flytte, og solgte derfor Åsmarka og kjøpte en leiegård i Hamar. I 1954 ble Olav født og fire år senere kom Randi. I 1955 startet Arne som ungdomssekretær i Hedmark Indremisjonskrets, før han seks år senere ble kretssekretær i Hedmark Santalmisjonskrets. I perioden 1971-79 var han så kretssekretær i Santalmisjon i Drammen, før han vendte tilbake til stillingen som kretssekretær i Santalmisjon i Hamar, som han hadde frem til han ble pensjonist i 1990. – Besøket i India hos biskop Tudu på slutten av 70-tallet, gav en veldig stimulans og et engasjement for Santalmisjons arbeid, som startet med Lars Skrefsrud i 1867, født i min hjembygd, fortalte Arne meg. Arne var stadig på farten med bibel, sangbok og trekkspill, opptil fire uker i strekk. Ragnhild og Arne hadde også et gjestfritt hjem for misjonærer og omreisende forkynnere. Og stevner og julemesser krevde også tid og arbeid. Ekteparet spilte og sang, både hjemme ved pianoet og på møter og stevner. Ragnhild startet barneforening, først i kretssekretærboligen i Herman Frangsgate og senere i deres private hjem i Uelandsgate. Ekteparet gledet seg over at familien vokste. Alle tre barna er gift og har gitt sine foreldre fem barnebarn og to oldebarn. De siste årene bodde ekteparet i omsorgsleilighet i Prestrudsenteret på Hamar. Ragnhild døde 11. september 2021. Nå har også Arne flyttet til sitt himmelske hjem. Vi minnes ham som er varm og omsorgsfull person, lyttende og positiv, en mann som levde i og av Guds nåde. Og som hadde som sin bønn og sitt største ønske at evangeliet skulle nå videre til nye mennesker og nye folkeslag. Fred med Arne Flugstads gode minne. Boe Johannes Hermansen

Publiseringsdato 23.08.2024




Minneord

Minneord - Marian Eigeles

Lørdag 16. november sovnet teologen og lektoren Marian Eigeles stille inn på Sankthans-hjemmet i Oslo, 90 år gammel. Et mangslungent liv er endt - fra Romania til Israel og Norge. Oppveksten i Bukarest under krigen og ungdomsårene under kommunistenes regime formet Marians jødiske identitet. Som gutt lærte han hebraisk av en lokal rabbiner, og i 1951 søkte moren om utreise og emigrasjon til Israel. Men det tok syv år før kommunistene lot dem dra. I disse årene ble Marian kjent med Jesus-troende jøder, blant annet familien til Richard Wurmbrand. På reformasjonsdagen 31. oktober gav han sitt liv til Jesus og omtalte siden dagen som hans doble glede, med takk for evangeliets nåde og at han selv fikk del i den. I Bukarest begynte han også på matematikk-studiet på universitetet og fullførte det i Israel med mastergrad fra universitetet i Haifa. I denne israelske havnebyen ble Marian med i den rumensk-språklige menigheten der Magne Solheim var prest, og i fellesskap med unge Jesus-troende israelere ble interessen for bibelske studier og teologi vekket. I Haifa-menigheten møtte han også og giftet seg med Marta Øvstegård, sykepleier og menighetssøster, og i 1966 flyttet de til Norge. I Oslo tok Marian teologisk embetseksamen, pedagogisk seminar og bibliotekskolen og ble lektor i videregående skole. I kontakt med norske akademikere var han i alle år opptatt av og skrev om jøden Jesus, jødisk Jesus-forskning og sionismen, men bevarte interessen for matematikk og natur-vitenskapene. Med slektninger i Israel og USA, ble Øvstegård-slekten Marians norske familie. Han engasjerte seg i Ordet & Israel og Israelsmisjonen, hver fredag samlet Marta og Marian mange til sabbatsmåltid i sitt hjem, og de ble støttespillere i Gamlebyen menighet i Oslo. Etter at Marta døde i 2020 som ett av de første Covid-tilfellene i vårt land, har han vært omsluttet av mye omsorg fra beboerne på Simensbråten-Ekeberg seniorsenter. Når jeg møtte Marian, overså han ofte spørsmålet «Hvordan går det?» og begynte umiddelbart å omtale boken han da leste. Han var en typisk intellektuell, behersket et ti-talls språk og var humørfylt med en inderlig Jesus-tro. De siste månedene bad han stadig: «Jesus, ta meg hjem!» Nå er bønnen hørt, og vi lyser Guds fred over vår venns velsignede minne. Ole Chr M Kvarme, biskop em, og tidligere prest i Haifa og leder av Caspari Center i Jerusalem.