Minneord Audun Tang f. 24.11.1922

Audun Tang døde den 27. Mars 2024, 101 år gammel. Audun Tang har satt mange dype og gode spor etter seg. Hans stille og reflekterende måte å være på, han rolige og kunnskapsrike formidling, gjorde at han ble lyttet til. Det er kanskje ikke uventet at en som har passert hundre år går bort, men vi kjenner på at vi har mistet en god venn, inspirator og en unik kunnskapsformidler. Audun Tang kom fra forholdsvis små kår. Faren var emissær og moren arbeidet som kokke på Dale Hotell. Da han var fem år flyttet familien til Fana, og etter noen år fikk de kjøpe en del av et gårdsbruk. Audun Tang var med i ungdomsarbeidet på bedehuset, men han var også svært glad i idrett, og da spesielt høydehopp og løping. Selv om det kanskje ikke var så vanlig at ungdommer fra bedehusmiljøet ble aktive idrettsfolk, så ikke Audun noen motsetninger i dette. Han ble kjent med sin kone Reidun da han kom til Espeland. Da var hun tre år, og han fem. Kjærester ble de naturlig nok en god stund etter dette, og de ga hverandre sitt ja i Fana kirke i 1950. Reidun døde i 2007. Audun Tang hadde et kall til å reise ut som misjonær, og det var Santalmisjonen (nå Normisjon) som stod hans hjerte nær. Planen var at etter endt utdannelse på MF skulle han og familien reise til Nord India. Slik ble det ikke, men i stedet ble han “utlånt” til Det Lutherske Verdensforbund, og dro til Indonesia, hvor han startet sitt virke i 1959. Det var blant Bakak- folket på Nord Sumatra han fikk arbeide. Han underviste ved Nommensen presteseminar som den Lutherske kirken HKBP driver. Fortsatt snakker folk i Indonesia om “Pak Tang”, og om det han fikk bety for kirken og folket i Medan-regionen. Han snakket ofte om denne tiden, så disse 10 årene satte også dype spor hos Audun. Audun Tang kom til Haraldsplass (Bergen Diakonissehjem) nærmest ved en tilfeldighet. Han var på vei til bispekontoret for å høre om det var bruk for en prest etter at han var kommet hjem fra Indonesia. Før han kom inn til biskopen, fikk han tilbud av prosten i Domkirken om stilling som sykehusprest på Haraldsplass. Det takket han ja til, og startet der i 1970. Han ble ved institusjonen frem til han gikk av med pensjon i 1989, de første årene som sykehusprest og deretter som studierektor. I 1976 ble han Forstander og leder av stiftelsen. Vi på Haraldsplass har mye å takke Audun Tang for. Han preget institusjonen i en tid der det verdibaserte og diakonale oppdraget ofte ble utfordret av krav om verdinøytralitet. Arbeidet med å finne institusjonens plass i et moderne velferdssamfunn, krevde både kunnskap, klokskap og strategiske evner. Denne omstillingen ledet Audun Tang på en klok måte gjennom 70- og 80- årene. Aldri ved å fremheve seg selv, men ved å reflektere over, bygge og løfte frem både verdigrunnlaget, teologien, samfunnet og ikke minst felleskapet som diakonissetradisjonen representerer og den betydning den har hatt for utviklingen av velferdsstaten. Det handlet både om profesjonalisering av sykehusdrift og ledelse, overgang til høyskole for sykepleierutdanningen, og oppstart av barnevern. Det ble feststemning på Haraldsplass blant Diakonifellesskapets medlemmer hver gang Audun Tang kom og hadde bibeltimer. Mange diakonisser eller studenter hadde hatt han som lærer i diakoni, og mange hadde arbeidet sammen med han både da han var sykehusprest, studierektor og forstander. Da Audun Tang ble pensjonist og sluttet ved Haraldsplass, fortsatte han flere år som vikarprest i Bjørgvin, særlig i Fana menighet. Også som menighetsprest satte han sitt tydelige preg. Kolleger og menighet fikk høste av hans klokskap og erfaring. Han arbeidet aktiv med å få bygget kirke i Ytrebygda, og har nok “rekord” i antall solgte loddbøker, som også var en god anledning til å slå av en meningsfull prat med bygdens folk. Audun Tang var en brobygger. Med sitt stille vesen og sine kloke refleksjoner fikk han bety mye for mange. Våre tanker går til familien, og vi vil takke for at så mange har fått tatt del i Audun Tangs liv. Vi lyser fred over hans gode minne. Jørn-Henning Theis, administrerende direktør Stiftelse Diakonova Haraldsplass Rollaug Waaler, Forstanderinne Stiftelsen Diakonova Haraldsplass

Publiseringsdato 27.04.2024




Minneord

Minneord - Marian Eigeles

Lørdag 16. november sovnet teologen og lektoren Marian Eigeles stille inn på Sankthans-hjemmet i Oslo, 90 år gammel. Et mangslungent liv er endt - fra Romania til Israel og Norge. Oppveksten i Bukarest under krigen og ungdomsårene under kommunistenes regime formet Marians jødiske identitet. Som gutt lærte han hebraisk av en lokal rabbiner, og i 1951 søkte moren om utreise og emigrasjon til Israel. Men det tok syv år før kommunistene lot dem dra. I disse årene ble Marian kjent med Jesus-troende jøder, blant annet familien til Richard Wurmbrand. På reformasjonsdagen 31. oktober gav han sitt liv til Jesus og omtalte siden dagen som hans doble glede, med takk for evangeliets nåde og at han selv fikk del i den. I Bukarest begynte han også på matematikk-studiet på universitetet og fullførte det i Israel med mastergrad fra universitetet i Haifa. I denne israelske havnebyen ble Marian med i den rumensk-språklige menigheten der Magne Solheim var prest, og i fellesskap med unge Jesus-troende israelere ble interessen for bibelske studier og teologi vekket. I Haifa-menigheten møtte han også og giftet seg med Marta Øvstegård, sykepleier og menighetssøster, og i 1966 flyttet de til Norge. I Oslo tok Marian teologisk embetseksamen, pedagogisk seminar og bibliotekskolen og ble lektor i videregående skole. I kontakt med norske akademikere var han i alle år opptatt av og skrev om jøden Jesus, jødisk Jesus-forskning og sionismen, men bevarte interessen for matematikk og natur-vitenskapene. Med slektninger i Israel og USA, ble Øvstegård-slekten Marians norske familie. Han engasjerte seg i Ordet & Israel og Israelsmisjonen, hver fredag samlet Marta og Marian mange til sabbatsmåltid i sitt hjem, og de ble støttespillere i Gamlebyen menighet i Oslo. Etter at Marta døde i 2020 som ett av de første Covid-tilfellene i vårt land, har han vært omsluttet av mye omsorg fra beboerne på Simensbråten-Ekeberg seniorsenter. Når jeg møtte Marian, overså han ofte spørsmålet «Hvordan går det?» og begynte umiddelbart å omtale boken han da leste. Han var en typisk intellektuell, behersket et ti-talls språk og var humørfylt med en inderlig Jesus-tro. De siste månedene bad han stadig: «Jesus, ta meg hjem!» Nå er bønnen hørt, og vi lyser Guds fred over vår venns velsignede minne. Ole Chr M Kvarme, biskop em, og tidligere prest i Haifa og leder av Caspari Center i Jerusalem.