Ruth Due til minne

Ruth Due i Moss er død, hele 102 år gammel. Med henne har en tjenestevillig og beskjeden kvinne gått ut av tiden. Hun så dagens lys 18. januar 1922, med Petra og Ole Martin Due som foreldre. Det samme året ble hennes far ansatt på Haugetun folkehøyskole som lærer. Tre år senere ble søsteren Elisabeth født og to år deretter kom Magnus til verden. På Haugetun var det et trygt og godt miljø og alle som var ansatt der, var som en stor familie. Etter 20 år som lærer ble hennes far rektor i 1942 frem til 1949. Etter Rekustad skole gikk Ruth Sarpsborg høyere allmennskole, før handelsskole og husmorskole. Deretter jobbet hun en tid på et apotek i Sarpsborg, før hun tok treårig lærerskole i Oslo. Hun ble så ansatt som lærer i Skiptvet, før hun i 1954 kom til Melløs og Skarmyra skoler, hvor hun var ansatt frem til pensjonsalder. Mens hun var lærer i Moss, bodde hun flere steder i byen, før hun pendlet fra Rolvsøy da hun ønsket å hjelpe sine gamle foreldre. Ruth fortalte meg: – For meg har det ikke vært livet om å gjøre å bli gift, med de forpliktelser det medfører. Jeg har hatt mulighet til å bidra med tjenesteoppgaver i forhold til andre. En hyggelig slekt og gode venner har alltid betydd mye for meg. I alle år var hun en kristen og deltok i kristent arbeid, ikke minst knyttet til bedehuset. Indremisjon og Misjonsselskapet var hennes misjonsgrener. Gjennom årene bidro hun også med mange håndarbeid til misjonen. Ruth sa: – Vi har jo bare dette ene livet, derfor er det viktig å fylle det med godhet, og gjøre så mye godt en kan mot flest mulig. Men selv vil jeg ikke ha noe skryt. Alt jeg er og har fått, er gaver og evner fra Gud. Hun var glad i å lese, både Bibelen, aviser og andre bøker, ikke minst signert Johan Falkberget. Ruth hadde god helse, selv om hørselen var nedsatt de siste årene. Hun spiste sunt og hadde et enkelt levesett uten fråtseri. Hun bodde hjemme til hun var 99 år, da flyttet hun inn i omsorgsleilighet, i Skoggata Bo- og servicesenter. Hodet var klokkeklart til det siste og hun var velsignet med godt humør. Av naturen var hun en beskjeden kvinne og ønsket ikke å stikke seg frem. Jeg besøkte henne i anledning hennes 102 årsdag for å spørre om et intervju, men fikk blankt avslag. Det måtte holde med intervjuet jeg hadde med henne da hun rundet 100 år, var hennes kontante svar. Ruth Due døde 20. mars, trygg i troen på Jesus, sin frelser. Fred med hennes gode minne. Tekst og foto. Boe Johannes Hermansen

Publiseringsdato 25.03.2024




Minneord

Minneord - Marian Eigeles

Lørdag 16. november sovnet teologen og lektoren Marian Eigeles stille inn på Sankthans-hjemmet i Oslo, 90 år gammel. Et mangslungent liv er endt - fra Romania til Israel og Norge. Oppveksten i Bukarest under krigen og ungdomsårene under kommunistenes regime formet Marians jødiske identitet. Som gutt lærte han hebraisk av en lokal rabbiner, og i 1951 søkte moren om utreise og emigrasjon til Israel. Men det tok syv år før kommunistene lot dem dra. I disse årene ble Marian kjent med Jesus-troende jøder, blant annet familien til Richard Wurmbrand. På reformasjonsdagen 31. oktober gav han sitt liv til Jesus og omtalte siden dagen som hans doble glede, med takk for evangeliets nåde og at han selv fikk del i den. I Bukarest begynte han også på matematikk-studiet på universitetet og fullførte det i Israel med mastergrad fra universitetet i Haifa. I denne israelske havnebyen ble Marian med i den rumensk-språklige menigheten der Magne Solheim var prest, og i fellesskap med unge Jesus-troende israelere ble interessen for bibelske studier og teologi vekket. I Haifa-menigheten møtte han også og giftet seg med Marta Øvstegård, sykepleier og menighetssøster, og i 1966 flyttet de til Norge. I Oslo tok Marian teologisk embetseksamen, pedagogisk seminar og bibliotekskolen og ble lektor i videregående skole. I kontakt med norske akademikere var han i alle år opptatt av og skrev om jøden Jesus, jødisk Jesus-forskning og sionismen, men bevarte interessen for matematikk og natur-vitenskapene. Med slektninger i Israel og USA, ble Øvstegård-slekten Marians norske familie. Han engasjerte seg i Ordet & Israel og Israelsmisjonen, hver fredag samlet Marta og Marian mange til sabbatsmåltid i sitt hjem, og de ble støttespillere i Gamlebyen menighet i Oslo. Etter at Marta døde i 2020 som ett av de første Covid-tilfellene i vårt land, har han vært omsluttet av mye omsorg fra beboerne på Simensbråten-Ekeberg seniorsenter. Når jeg møtte Marian, overså han ofte spørsmålet «Hvordan går det?» og begynte umiddelbart å omtale boken han da leste. Han var en typisk intellektuell, behersket et ti-talls språk og var humørfylt med en inderlig Jesus-tro. De siste månedene bad han stadig: «Jesus, ta meg hjem!» Nå er bønnen hørt, og vi lyser Guds fred over vår venns velsignede minne. Ole Chr M Kvarme, biskop em, og tidligere prest i Haifa og leder av Caspari Center i Jerusalem.