For nokre dagar sidan kom det melding om at Knut Gustav Oldeide døde 10. oktober vel 99 år gamal. Ein levande og varm misjonsmann. Knut var klår i tanken heilt til det siste. Han holdt seg orientert i det som skjedde i misjonsorganisasjonene og elles i samfunnet. Knut vaks opp på Oldeide på Bremangerlandet. Knut vart tilsett i Den indre Sjømannsmisjon tidleg i ungdomsåra. Han stod ved i kallet heile sitt yrkesliv. Han bekledde fleire viktige stillingar i misjonen. Det må kunne seiast at han var mellom dei siste som opplevde glanstida i DISM med reisesekretærar, fiskarheimar, Betelskip, fleire hotell, sekretærer i alle krinser, møteveker og større misjonsstemner. Han har fleire gonger fortald korleis det var å reise som evangelist dei første åra. Dårlege kommunikasjonar både på land og på sjø. Men bodskapen skulle fram. Ofte å gå lange vegar. Om vinteren i snøkav og storm på ski. Einar Berstad skildrar so godt emmisærlivet i boka si «Med kalosjar og koffert». Seinare var det forkynnar- og fiskarheimteneste. Knut var ei tid landsungdomssekretær. Dette var ei teneste som bestod i å bygge opp arbeide for barn og unge. På 1960-talet var det årvisst her i krinsen å ha påskemøter om bord i Elieser IV og vekselsvis Elieser V. Møtene starta opp i Molde onsdag før påske og avslutta 2. påskedag. Alle desse påsketurene hadde stor tilslutning, som regel fullsett båt og elles stor oppslutning frå bygdene skipet kom til. Det var tre møter kvar dag. Knut var, så langt eg kan hugse, med som talar på fleire av desse møta. Det er derifrå eg først kom i kontakt med Knut. Ein særs dyktig forkynnar, sosial og kom lett i kontakt med møtelyden. Seinare vart Knut tilsett som leiar på det store og nye hotellet i Svolvær. Her var det jamleg møteverksemd. Møta fanga opp mykje ungdom. Her vart det stifta ungdomslag og musikklag. Ved sida av det forretningsmessige var Knut aktiv med i alt som skjedde på hotellet. Eg har snakka med fleire som tok del i desse møta. Siste stillinga Knut hadde i misjonen var som direktør på Havly hotell i Ålesund. Knut var òg fritidsfiskar. Han gledde seg til når torsken gjorde sitt innsig til Borgundfjorden. Her var han aktiv saman med vener og familie. Knut ville ha blitt 100 år i f.k. januar. Også i dei seinare år kjende han på trongen etter å kome ut. Han fekk stendig gudsord som han ville ut og dele med andre. Knut var ein levande og varm broder i Herren. Han var livsglad og hadde mange telefonvener. Jau, Knut Gustav var ein person som sådde gode frø omkring seg. Vi som kjende han har berre gode minne. Signing og fred over Knut sitt minne Oddbjørn Pedersen

Tidligere sokneprest Eivind Tore Fagermoen, er død, 81 år gammel. Med ham har en trofast kirkens tjener fått heimlov. I hele 22 år, fra 1990 til 2012 gjorde Fagermoen tjeneste i Nes i Hallingdal. Foruten at han også helt frem til 2007 var soknprest i Flå, da kapellanstilligen der ble gjort om til soknepreststilling. Fagermoen var en høyt aktet prest, evangelisk og folkelig. Det var mange som lærte å sette stor pris på hans varme væremåte og gode forkynnelse. For Evind Fagermoen var det å være prest først og fremst et kall og ikke en jobb. Han hadde alltid tid til mennesker han møtte, og han vil bli husket som en god samtalepartner og sjelesørger. Prestegården på Nesbyen var i alle år et åpent hjem. Eivind la aldri skjul på at kona Ingunn var en fantastisk støtte for ham i prestegjerningen. De to var ett. Og ingen serverte så smakfulle og lekre smørbrød som Ingunn når vi var samlet til prestemøter. Eivind kom til å bety mye for prestekollegiet, hvor han hadde mye erfaring og kunnskap å tilføre. Nes fjellkirke hadde en helt spesiell plass i Eivind Fagermoen sitt hjerte. Han var en av ildsjelene for å få bygget fjellkirken, som ble vigslet av biskop Sigurd Osberg 21. august 1994. Eivind ble veldig glad i fjellkirken, og hadde også noen tjenester der etter at han ble pensjonist. Søndag 24. juni 2012 ble en stor og minnerik dag for folk i Nes. Da ble 150-årsjubileet for Nes kirke – Hallingdomen, markert, hvor over 400 mennesker fylte kirken. Men dette var i dobbelt forstand en helt spesiell dag for menigheten, for denne søndagen ble også en meget verdig avskjed med sokneprest Eivind Fagermoen. I høst kom endelig fotografiet av ham opp på veggen i sakristiet, sammen med de øvrige prestene som har tjenestegjort i Nes. I den anledning uttalte Fagermoen til menighetsbladet: «Rart å se seg selv på veggen i sakristiet. Det vekker mange kjære minner fra gudstjenestene, dåpsbarn, vigsler, gravferder, trosopplæring og andre samvær i forskjellige aldersgrupper, og innvielse av nytt orgel. Nes kirke var mitt hjem! Det vekker også tunge minner, som dårlig forberedte prekener, besvimelse foran alteret og frostgudstjeneste juledag i 32 minusgrader ute og 14 pluss inne etter maks fyring i flere dager». Da Eivind Fagermoen pensjonerte seg i 2012, kunne han se tilbake på 40 års prestetjeneste i Den norske kirke. Han ble uteksaminert fra Menighetsfakultetet i 1972 og ordinert samme år til feltpresttjeneste. Fra 1974 til 1977 virket Fagermoen som vikarprest i Bjørgvin, før han så ble utnevnt til sokneprest i Nordreisa. Fra 1985 og til han kom til Hallingdal,var han residerende kapellan i Etne i Sunnhordland. Etter at Eivind Fagermoen ble pensjonist, flyttet ekteparet til Ski. Kontakten med Nes har blitt oppretthold gjennom hytta i Natten. Guds fred over Eivind Tore Fagermoen sitt gode minne! Terje Eklund

Skolemannen, misjonsmannen og brobyggeren Sigmund Bergem er død, 94 år gammel. «Kristendommen må praktiseres, slik at den blir en realitet i hverdagen,» sa Sigmund på et møte om kristendomsfaget som han deltok på in 1970. Han levde selv etter disse ordene, og for mange av oss, i flere generasjoner, ble han et stort forbilde. Sigmund kom til Sandefjord i 1956. I 40 år arbeidet han som lærer i byen, de siste 17 årene som rektor ved Virik skole. For sin innsats i skolen ble han i 1996 tildelt Kongens fortjenestemedalje i sølv. I et portrettintervju i Sandefjords Blad i 1998 ble Sigmund omtalt som den lokale indremisjonsgeneralen. Det er en tittel som var dekkende for Sigmunds store engasjement for kirke og bedehus. Han var styreleder i Indremisjonen (nå Norkirken), leirleder på Strand leirsted, taler på misjonsmøter og styreleder både på Danvik folkehøgskole og Gjennestad videregående skole. Han var leder for arrangementskomitéen for Indremisjonens Landsungdomsstevne (LUS), først i 1960 og siden i 1985. Disse stevnene samlet flere tusen ungdommer og Sigmund organiserte, inspirerte og ledet 60 medarbeidere i underkomitéer og mellom 200-250 medarbeider under selve gjennomføringen av LUS. Som pensjonist ble han leder for Normisjons båtlotteri, der inntektene gikk til leirarbeidet på Strand. Barne- og ungdomsarbeid, leirarbeid og Strand var noe som engasjerte Sigmund, hele livet. Sigmund var en brobygger. Han var leder av Ungdomsforeningen i Indremisjonen da ungdomskoret SingIN ble etablert i 1971. Her ble Sigmund, med flere, brobygger mellom unge og eldre generasjoner, mellom det nye og det etablerte. En lignende rolle hadde Sigmund også da Sandefjord Normisjon ble til Norkirken i Sandefjord i 2017. Sigmund var en brobygger mellom Den norske kirke og misjonsorganisasjoner. Han satt i flere år som leder i fellesrådet for byens kirker og som pensjonist dro han og Gunhild til Karasjok, der han et halvt års tid var vikarprest. Tidlig engasjerte han seg i OASE-bevegelsen, og han var flere ganger leder for arrangementskomitéen for SommerOASE. Sigmund ble også en viktig støtte for de som opplevde skepsis for denne bevegelsen i sine lokale fellesskap. Det var mange av oss yngre som fant veien til Sigmund og kona Gunhilds hjem for å få en prat med Sigmund. Dette var samtaler han hadde helt til han rundet 90 år, og sykdommen etter hvert ble mer fremtredende. Han imponerte med sin nysgjerrighet, kunnskap, tilstedeværelse og omsorg. Vi er mange som gikk beriket hjem etter møter med Sigmund. Da Sigmund Bergem gikk av som formann i Sandefjord Indremisjon i 1977, etter den første av det som etter hvert skulle bli mange formannsperioder, fikk han med seg denne hilsen fra møtelederen, hentet fra Hebreerne 6,10: «For Gud er ikke urettferdig så han glemmer alt det dere har gjort, og den kjærlighet dere har vist hans navn ved å tjene de hellige, nå som før.» Vi lyser fred over Sigmunds forbilledlige og gode minne. Tor Arne Teien, pastor I Norkirken Sandefjord og Svein-Tony Gårdsø, regionleder i Normisjon Vestfold og Buskerud