Odd R. Rossing senior 90 år

Det er få som har vært så aktive og hatt så mange interesser som Odd Ragnar Rossing senior i Fredrikstad. 26. juni runder han 90 år. En rekke sportsgrener, militær aktivitet og musikk er noen stikkord. Og hans engasjement knyttet til Seiersten Misjonshus er formidabel. – Hodet fungerer fortsatt bra, men kroppen er ikke som den var, smiler den ubeskjedne 90-åringen, som ble utsatt for en ulykke både i 1979 og 2022. – Men jeg ønsker at vi fokuserer på det som er aller viktigst for meg, nemlig den kristne tro, sier den åpne og snakkesalige personen. Han vokste opp – sammen med sin fem år eldre bror Bjørn – like ved Kjelsås bedehus hvor han gikk både på søndagsskole og yngres. – Men så overtok sporten, helt til jeg skjærtorsdag i 1965 bøyde kne i Gamle Glemmen kirke og hadde en sterk frelsesopplevelse. Ganske snart ble jeg med i misjonsarbeidet på Seiersten Misjonshus, eid av Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM). Misjonshuset har, inntil det ble solgt i 2018, vært hans åndelige hjem. – Jeg sørger fortsatt over salget av bedehuset, sier han. I misjonshuset var jubilanten blant annet søndagsskolelærer og formann i ungdomsforeningen. Senere var han nattverdforvalter og leder for mannsforeningen Etiopia, i over 30 år. Dessuten var han i over 50 år en flittig lekpredikant. – Jeg svarte ja, så sant jeg har var ledig, uansett hvem som spurte. Jeg er fortsatt opptatt av at vi tar Bibelen på alvor, som Guds ord, understreker han, og tilføyer: – Den treenige Gud gir den hjelp vi trenger. Det har jeg erfart gjennom feiltrinn, egen sykdom og sykdom i familien. Av boklig lærdom har han både handelsskole, butikkskole og utallige kurs gjennom 49 år innenfor salg og markedsføring. Han har bak seg en bred bransjeerfaring fra noen av landets ledende bedrifter og har til tider jobbet svært lange dager, inntil han møtte veggen i 1997. Odds innsats som sportsmann er også stor: langrenn, hopp, bandy og skøyter, med en så god tid som 43,6 på 500 meter på Bislett som 17-åring. – Jeg minnes med glede tiden jeg gikk på skøyter sammen med «Kupper’n», tilføyer han. Ishockey gav han seg først som 27-åring. Dessuten var han engasjert i orientering og terrengløp, håndball og fotball. Han var trener for Kjelsås junioravdeling, spillende trener i Lørenskog IF og trener for Lørenskogs damelag i håndball. Likevel er det innen skyting han har nedlagt mest tid. Han har vært aktiv geværskytter i perioden 1955-2005, ungdomsleder i FSL (Fredrikstad Skytterlag) i åtte år og seks år som leder i Østfold skyttersamlag. I hele 50 år har han hatt verv i FSL. Ikke uten grunn er han æresmedlem og innehaver av gylt fortjenstmedalje i FSL, æresmedlem av Kimbrerne skydeforening, Ålborg og mottager av Det danske Hjemmeverns fortjenstmedalje innstiftet av Kong Fredrik den niende (de to siste i forbindelse med utveksling). Jubilanten har tatt kurs som troppsjef, batterisjef og flere militære operative kurs, og er fortsatt en sterk forsvarsvenn. – Da jeg opplevde hets mot forsvaret, gikk jeg inn som vernepliktig lønnet befal. I perioden 1955- 87 var jeg kanonkommandør, troppssjef og operasjonsoffiser ved Ryggebataljonens batteri A, med kapteins grad i den siste stillingen. Jeg husker de andre offiserene på Rygge kalt meg generalen, ler han. Som tilleggstjeneste var han frivillig i Heimevernet som instruktør i 36 år. Dessuten var han med på å starte Fredrikstad HV-ungdom som Bernhard Hoel tok initiativet til. I perioden 1987-94 var han områdesjef i Hvaler og Kråkerøy HV-område. Som takk for sin innsats i Forsvaret har han mottatt Crest fra Luftforsvaret, HV-01 og generalinspektøren i HV (GIHV). Som ung spilte han basun i Kjelsås skoles guttemusikk og senere trompet i janitsjarkorps i Oslo. – Nå spiller jeg orgel til hjemmebruk, tilføyer han. Hans kone Ruth døde for 31 år siden. Ekteparet har fem barn: Brith, Heidi, Unni, Odd R. junior og Cato, 10 barnebarn og 10 oldebarn. – Markeringen av 90-årsdagen blir stille og rolig, avslutter Odd R. Rossing senior. Boe Johannes Hermansen, tekst og foto

Publiseringsdato 26.06.2024




Gratulasjon

Kjell Marton Sønstabø 80 år

I dag laurdag 29. mars fyller tidlegare generalsekretær Kjell Marton Sønstabø 80. Dagen blir feira med familie og nære venner i huset som i alle år har vore hans ankerfeste, Meling bedehus. Kjell vaks opp i ein god heim med foreldre og to søstrer. Det vil seia mor hans døyde tidleg i barneåra. Kjell tok eit kristent standpunkt i ungdomsåra. Vegen gjekk til Bibelskulen i Bergen og forkynnarkallet vaks fram. Heile livet blei i misjonsteneste i ulike samanhengar. To organisasjonar nytte mest godt av hans teneste, Indremisjonsforbundet og Den indre Sjømannsmisjon. Indremisjonsselskapet fekk «låna» han nokre år. I ImF har han hatt fleire viktige stillingar. Finnmark har ein særleg plass i Kjell sitt hjarta. Han var i unge år stasjonsarbeidar i Kirkenes, og seinare finnmarkssekretær ved hovudkontoret. Kjell var deretter leiar for ImF sitt eldrearbeid. Alle stader utførte han tenesta med stor truskap. Frå barneåra hadde han med seg ein arv frå Den indre Sjømannsmisjon der mora var trufast foreiningsmedlem til ho døyde så altfor tidleg. Organisasjonen greidde å kalla Kjell først til misjonssekretær og deretter til generalsekretær. Utan tvil løfta han også dette arbeidet i ei vanskeleg tid. Skulle vi trekka fram eit særmerke for Kjell, i tillegg til hans solide forkynnargåve, må det vera hans evne til å bygga opp eit stort kontaktnett. Det er mange som gjennom åra har fått helsing og telefon frå Kjell med oppmuntring og gode ord. Det kan ikkje seiast mykje om Kjell utan å nemna kona hans, Else Kari frå Kristiansund. Trufast har ho stått ved sida hans. Etter tida i Bergen flytta dei heim til Bremnes og hans barndomsheim, og i seinare år – etter at helsa hans skranta – flytta dei i leilegheit. Kjell har i desse åra vore trufast bedehusmann både med å tala og fått i stand møte i tillegg til dei faste bønnemøta. Utan Kjell ville nok bedehusdøra på Meling vore meir låst enn godt er. At dagen hans blir feira her, er veldig naturleg. Kjære Kjell og Else Kari. Eg er viss på at mange står med i dag. Guds signing over dagen, og takk for trufast misjonsteneste gjennom eit langt liv. Karl Johan Hallaråker