Gustav Loland, «bondegutt og pionermisjonær» 80 år

Gustav Loland, Søgne, fylte 80 år 26. mai 2025. Vi har kjent Elisabeth og Gustav Loland fra november 1973, da de startet opp med å bygge Sollamo misjonsstasjon i Etiopia, 4–5 timers ødemarkskjøring fra vår egen stasjon i Hagere Selam. Gustav hadde arbeidspraksis fra vegvesenet, og var en svært kyndig bygningsmann. Elisabeth var sykepleier, mor til fire i nyoppført bambushytte, svært uredd, og med pågangsmot som gjorde det umulige mulig. Det ble etter utrolige strabaser stasjon med både klinikk, kirke, boliger og kristenflokk. Men vi ante ikke hvor stort deres innsats virkelig var før vi fikk lest boka som Gustav gav ut i vår om deres dramatiske liv og virke. Fantastisk å lese og å se alle bildene. Misjonsorganisasjonen NLM hadde bruk for ham så mange steder i Afrika, og de sa ja og reiste. Overalt var det byggearbeid og vannforsyning og mye annet, i årene 1971–2011: Dilla, Havela, Hagere Selam, Sollamo, Nairobi i Kenya, Haydom Hospital i Tanzania, Woito og Jinka i Etiopia, Tabor og Ferieplassen i Hawassa. Hans pionerarbeid har betydd svært mye for misjonærenes virke på disse stedene. Boka hans er også en gripende historie om den støtte Elisabeth og barna har vært for ham gjennom alle år, og om hans tillit til Herren gjennom et dramatisk liv. Reisene ble mange, men en tur er likevel ikke blitt med: Det var da han og Elisabeth besøkte oss i Flekkefjord 2.10.2009, se bilde. Tobias Salmelid.

Publiseringsdato 28.05.2025




Gratulasjon

Kjell Marton Sønstabø 80 år

I dag laurdag 29. mars fyller tidlegare generalsekretær Kjell Marton Sønstabø 80. Dagen blir feira med familie og nære venner i huset som i alle år har vore hans ankerfeste, Meling bedehus. Kjell vaks opp i ein god heim med foreldre og to søstrer. Det vil seia mor hans døyde tidleg i barneåra. Kjell tok eit kristent standpunkt i ungdomsåra. Vegen gjekk til Bibelskulen i Bergen og forkynnarkallet vaks fram. Heile livet blei i misjonsteneste i ulike samanhengar. To organisasjonar nytte mest godt av hans teneste, Indremisjonsforbundet og Den indre Sjømannsmisjon. Indremisjonsselskapet fekk «låna» han nokre år. I ImF har han hatt fleire viktige stillingar. Finnmark har ein særleg plass i Kjell sitt hjarta. Han var i unge år stasjonsarbeidar i Kirkenes, og seinare finnmarkssekretær ved hovudkontoret. Kjell var deretter leiar for ImF sitt eldrearbeid. Alle stader utførte han tenesta med stor truskap. Frå barneåra hadde han med seg ein arv frå Den indre Sjømannsmisjon der mora var trufast foreiningsmedlem til ho døyde så altfor tidleg. Organisasjonen greidde å kalla Kjell først til misjonssekretær og deretter til generalsekretær. Utan tvil løfta han også dette arbeidet i ei vanskeleg tid. Skulle vi trekka fram eit særmerke for Kjell, i tillegg til hans solide forkynnargåve, må det vera hans evne til å bygga opp eit stort kontaktnett. Det er mange som gjennom åra har fått helsing og telefon frå Kjell med oppmuntring og gode ord. Det kan ikkje seiast mykje om Kjell utan å nemna kona hans, Else Kari frå Kristiansund. Trufast har ho stått ved sida hans. Etter tida i Bergen flytta dei heim til Bremnes og hans barndomsheim, og i seinare år – etter at helsa hans skranta – flytta dei i leilegheit. Kjell har i desse åra vore trufast bedehusmann både med å tala og fått i stand møte i tillegg til dei faste bønnemøta. Utan Kjell ville nok bedehusdøra på Meling vore meir låst enn godt er. At dagen hans blir feira her, er veldig naturleg. Kjære Kjell og Else Kari. Eg er viss på at mange står med i dag. Guds signing over dagen, og takk for trufast misjonsteneste gjennom eit langt liv. Karl Johan Hallaråker