Knut Olstad 80 år

Han har alltid vært glad i å sykle og har vært med på mange ritt. – Men i år har jeg på grunn av synet måtte begrense syklingen til innendørs, sier Knut Kristian Olstad, som runder 80 år torsdag 20. juni. I tiden som prest i Tromsø var han kasserer i Tromsø sykkelklubb, og var blant de første fra denne byen som syklet Trondheim-Oslo i 1978. – Jeg syklet strekningen fire ganger med bestetid på 19 timer og åtte minutter. Jeg skal innrømme at jeg var skikkelig trøtt om morgenen etter å ha syklet hele natten, minnes han. I 1984 var han med i NM i sykling for veteraner. – Helt til og med i fjor syklet jeg 15 kilometer normalt tre ganger i uka, men nå blir det kun sykling innendørs, men med belastning på hjulene, forteller han, som også har vært en habil skiløper. Jubilanten har vært bosatt i Son utenfor Moss siden han ble AFP-pensjonist i 2009, i Ladeveien 10, i det som var familiens sommersted fra 1989. Knut er født i Oslo, som den yngste av fire brødre. – Flere ting gjorde sterke inntrykk på meg som ung: En bestekamerat tok livet sitt da jeg var 15 år og far døde mens jeg gikk på gymnaset. Han fremholder: –Jeg var veldig teknisk interessert, og det sto mellom teknisk utdannelse og teologi da jeg var ferdig med gymnaset. Skolelaget på Grefsen gymnas betydde mye. Jeg begynte å studere teologi ved Menighetsfakultetet, avbrudt av studieopphold i USA og Tyskland. Han ble ordinert til feltprest ved garnisonen i Sør-Varanger, hvor han gjorde tjeneste i 1972-73. Deretter arbeidet han som prest i Norges Kristelige Student- og skoleungdomslag i Troms distrikt i fire og et halvt år, før han ble stiftskapellan og studentprest i Nord-Hålogaland, med særlig ansvar for studenter og ansatte ved Universitetet i Tromsø. I 1983 ble han utnevnt til res. kap i Levanger hvor han arbeidet som menighetsprest i 10 år. Der skrev han en jubileumsbok til Ytterøy kirkes 100 årsjubileum. Igjen vendte han nordover da han ble utnevnt til sokneprest i Kvaløy i Tromsø, hvor han gjorde tjeneste til han ble pensjonist. – Kvaløy har store avstander, med 18 prekensteder og ferger, så det ble mye reising. Han har hatt flere studieopphold i Finland og i 1999 tok han finsk eksamen, hvor han i mellomfagsoppgaven skrev om kirken og fornorskningspolitikken rettet mot kvenene. – Jeg har alltid vært interessert i kulturen på nordkalotten, tilføyer han. I 2003 var han tre måneder gjesteprest i en menighet i Finland. – Jeg har hatt mange kirkelige tjenester gjennom årene hvor jeg har hatt bruk for å snakke finsk, forteller han. Siden han ble AFP-pensjonist har han hatt mange vikariater, enkelt tjenester og perioder på noen uker. Det siste vikariatet hadde han i 2019. – Jeg har vært glad i å forkynne evangeliet og har gjort det med stor frimodighet, sier presten som også har talt på mange bedehus i Østfold. Frem til nå han gjort tjeneste ved kveldsgudstjenestene i Son kulturkirke. – Men nå tror jeg at jeg også må gi meg der. Selv om formen er god, hindrer synet en videre aktiv tjeneste, legger han til. Jubilanten legger ikke skjul på at han sørger over utviklingen i Den norske kirke. – Kirken har fått sitt oppdrag og mandat fra Jesus Kristus om hva som skal læres og forkynnes. Men når ikke Guds ord får regulere liv og lære, blir det private meninger. Derfor forkynnes i mange sammenhenger syndenes tillatelse i stedet for syndenes forlatelse. – Hvis ikke Guds ord får være lære- og trosgrunnlaget, mister vi legitimitet og troverdighet. 80-åringen er glad i å lese, både teologi og historie. Fotografering har også vært en god hobby. – Frem til 2002 tok jeg mange lysbilder, siden har det blitt digitale bilder. Nå holder jeg på å skanne gamle bilder, sier systematikeren. Knut er gift med Reidun, som er lege, kreftforsker med doktorgrad og pensjonert professor i psykiatri. Ekteparet har to døtre: Kristin bosatt i Oslo og Elisabeth i Tromsø, som begge har tatt doktorgrad. To barnebarn på seks og 10 år – bosatt i Tromsø – hører også med på familietreet. Åremålsdagen markeres med de nærmeste. Boe Johannes Hermansen, tekst og foto

Publiseringsdato 19.06.2024




Gratulasjon

Kjell Marton Sønstabø 80 år

I dag laurdag 29. mars fyller tidlegare generalsekretær Kjell Marton Sønstabø 80. Dagen blir feira med familie og nære venner i huset som i alle år har vore hans ankerfeste, Meling bedehus. Kjell vaks opp i ein god heim med foreldre og to søstrer. Det vil seia mor hans døyde tidleg i barneåra. Kjell tok eit kristent standpunkt i ungdomsåra. Vegen gjekk til Bibelskulen i Bergen og forkynnarkallet vaks fram. Heile livet blei i misjonsteneste i ulike samanhengar. To organisasjonar nytte mest godt av hans teneste, Indremisjonsforbundet og Den indre Sjømannsmisjon. Indremisjonsselskapet fekk «låna» han nokre år. I ImF har han hatt fleire viktige stillingar. Finnmark har ein særleg plass i Kjell sitt hjarta. Han var i unge år stasjonsarbeidar i Kirkenes, og seinare finnmarkssekretær ved hovudkontoret. Kjell var deretter leiar for ImF sitt eldrearbeid. Alle stader utførte han tenesta med stor truskap. Frå barneåra hadde han med seg ein arv frå Den indre Sjømannsmisjon der mora var trufast foreiningsmedlem til ho døyde så altfor tidleg. Organisasjonen greidde å kalla Kjell først til misjonssekretær og deretter til generalsekretær. Utan tvil løfta han også dette arbeidet i ei vanskeleg tid. Skulle vi trekka fram eit særmerke for Kjell, i tillegg til hans solide forkynnargåve, må det vera hans evne til å bygga opp eit stort kontaktnett. Det er mange som gjennom åra har fått helsing og telefon frå Kjell med oppmuntring og gode ord. Det kan ikkje seiast mykje om Kjell utan å nemna kona hans, Else Kari frå Kristiansund. Trufast har ho stått ved sida hans. Etter tida i Bergen flytta dei heim til Bremnes og hans barndomsheim, og i seinare år – etter at helsa hans skranta – flytta dei i leilegheit. Kjell har i desse åra vore trufast bedehusmann både med å tala og fått i stand møte i tillegg til dei faste bønnemøta. Utan Kjell ville nok bedehusdøra på Meling vore meir låst enn godt er. At dagen hans blir feira her, er veldig naturleg. Kjære Kjell og Else Kari. Eg er viss på at mange står med i dag. Guds signing over dagen, og takk for trufast misjonsteneste gjennom eit langt liv. Karl Johan Hallaråker