Olav Vold 80 år

I perioden 1972-1986 var Inger Marie og Olav Vold misjonærer for Santalmisjonen i Bangladesh, på "Sylhet-feltet". De reiste ut i 1972 med en 10 uker gammel baby og fikk senere to barn til. I denne 14-årsperioden var de to år i Norge. Olav Vold var utdannet på Diakonhjemmet som sykepleier/sosionom og med kristendom grunnfag, en utdanning han fikk god bruk for som misjonær. Familien reiste ut til Bangladesh rett etter at borgerkrigen var over i 1972. Misjonærtjenesten innebar alt fra nødhjelpsarbeid og gjenoppbygging i forbindelse med borgerkrig, samt helsearbeid og aktivt menighetsbyggende arbeid. Olav var optimistisk av natur, praktisk anlagt og alltid løsningsorientert. Da familien kom til Norge i 1986, ble Olav ansatt ved Gå Ut Senteret i Hurdal som administrasjonsleder. I 1997 til 1999 ble han engasjert som direktør for Normisjons arbeid i Bangladesh og så sent som 2011-2013 ble Olav og Inger Marie sentrale medarbeidere i det nyetablerte Martin Luther College i Dhaka. Siden 2017 har han også hatt ansvar for å håndtere testamentariske gaver i Normisjon. Vi takker Olav for stor innsats og gratulerer med jubileet! Kjetil Vestel Haga, generalsekretær Tore Bjørsvik, internasjonal leder Eivind Milton Saaghus, økonomisjef

Publiseringsdato 17.03.2025




Gratulasjon

Kjell Marton Sønstabø 80 år

I dag laurdag 29. mars fyller tidlegare generalsekretær Kjell Marton Sønstabø 80. Dagen blir feira med familie og nære venner i huset som i alle år har vore hans ankerfeste, Meling bedehus. Kjell vaks opp i ein god heim med foreldre og to søstrer. Det vil seia mor hans døyde tidleg i barneåra. Kjell tok eit kristent standpunkt i ungdomsåra. Vegen gjekk til Bibelskulen i Bergen og forkynnarkallet vaks fram. Heile livet blei i misjonsteneste i ulike samanhengar. To organisasjonar nytte mest godt av hans teneste, Indremisjonsforbundet og Den indre Sjømannsmisjon. Indremisjonsselskapet fekk «låna» han nokre år. I ImF har han hatt fleire viktige stillingar. Finnmark har ein særleg plass i Kjell sitt hjarta. Han var i unge år stasjonsarbeidar i Kirkenes, og seinare finnmarkssekretær ved hovudkontoret. Kjell var deretter leiar for ImF sitt eldrearbeid. Alle stader utførte han tenesta med stor truskap. Frå barneåra hadde han med seg ein arv frå Den indre Sjømannsmisjon der mora var trufast foreiningsmedlem til ho døyde så altfor tidleg. Organisasjonen greidde å kalla Kjell først til misjonssekretær og deretter til generalsekretær. Utan tvil løfta han også dette arbeidet i ei vanskeleg tid. Skulle vi trekka fram eit særmerke for Kjell, i tillegg til hans solide forkynnargåve, må det vera hans evne til å bygga opp eit stort kontaktnett. Det er mange som gjennom åra har fått helsing og telefon frå Kjell med oppmuntring og gode ord. Det kan ikkje seiast mykje om Kjell utan å nemna kona hans, Else Kari frå Kristiansund. Trufast har ho stått ved sida hans. Etter tida i Bergen flytta dei heim til Bremnes og hans barndomsheim, og i seinare år – etter at helsa hans skranta – flytta dei i leilegheit. Kjell har i desse åra vore trufast bedehusmann både med å tala og fått i stand møte i tillegg til dei faste bønnemøta. Utan Kjell ville nok bedehusdøra på Meling vore meir låst enn godt er. At dagen hans blir feira her, er veldig naturleg. Kjære Kjell og Else Kari. Eg er viss på at mange står med i dag. Guds signing over dagen, og takk for trufast misjonsteneste gjennom eit langt liv. Karl Johan Hallaråker