Gratulerer med dagen Hildur Viktoria Lanto 100 år

Vår kjære mamma Hildur Viktoria Lanto f. Mikkonen, ble født 10. mai 1924 i Tana i Finnmark og vokste opp der sammen med 8 søsken. Familien var fattig. Hennes far var finsk innvandrer, som flyktet til Finnmark etter første verdenskrig. Han flyktet fra den finske borgerkrigen, fordi han ikke ville drepe sine egne. Mora var fra Tana og hadde både samisk og finsk opprinnelse. Hildur ble en bekjennende kristen som ung, ble døpt og knyttet seg til pinsemenigheten i Vadsø der det var vekkelse. I løpet av krigen ble hun med et evangelistpar til Tromsø og jobbet der hos troende folk tilknyttet pinsemenigheten. Til slutt havnet hun i Drammen, fikk jobb og ble aktiv i pinsemenigheten da Sverre Kornmo var forstander. Hennes far ble evakuert til Norderhov senhøsten 1944, og der besøkte hun ham. De fikk en god samtale og ba sammen, han betydde mye for henne. Hun har en fortelling om sin far som satte spor hos oss barna fordi vi aldri traff morfaren vår som døde i 1946. Vi har et håp om å bli kjent med han i himmelen. Mamma forteller ofte om da hun som toåring ble rammet av dysenteri med høy feber. Lege ble tilkalt fordi hun ble svært syk. Legen erklærte henne som døende, det var ingenting å gjøre. Hennes far kom hjem fra arbeidet utpå kvelden og fikk vite dette. Da tok han straks mamma i armene sine, bar henne fram og tilbake i rommet til langt utpå natten. Nøden var stor, mamma tror at han ba til Gud for henne. Tilslutt segner han om på senga etter en lang arbeidsdag og nattevåk. Da, plutselig, reiser mamma seg opp og sier: "Jeg er tørst!" Siden da har hun vært frisk. Etter krigen kom hun tilbake til Tana, traff Kristian Lanto og de giftet seg i 1948. De ble boende i Tana og de fikk 6 barn sammen. De hadde et åpent hus for naboer og tilreisende evangelister. De tjente i pinsemenigheten og blant vennene trofast. Hun hjalp mange med praktiske ting, sying eller strikking bl.a. Når de yngste barna ble store nok, begynte hun som helsearbeider, først som nattevakt og senere som hjelpepleier i psykiatrisk døgnavdeling til hun ble pensjonist. Hun ble enke i 1994 da faren vår døde, og for 20 år siden flytta hun til Hamar der hun har flere av sine barn. Etter hvert ble mamma beriket med 18 barnebarn, 2 bonusbarnebarn og 24 oldebarn. Mamma har vært velsignet med god helse hele livet, godt humør, pågangsmot og alltid vært en støtte for de 6 barna i gode og onde dager. Hun gikk i bønn for oss barna og lærte oss å be. At vi alle lever er stor nåde og mamma og pappas bønner. Vi er dypt takknemlige for all bønn og støtte. Mamma er viljesterk har en dyp tro på Gud, Er full av takknemlighet og lovprisning til sin himmelske far. Daglig bruker hun bønnespråket og priser Jesus. Kroppen er utholdende "men ikke som før", sier mamma gjerne og hun er lett på foten. Hukommelsen og hørselen er ikke som tidligere. Hun går sine handleturer til nærmeste butikk, aksepterer å bli kjørt til garnbutikken der hun har vært trofast kunde i mange år. Det har blitt en del ullsokker, de mønsterstrikkede var populære og mange sokker ble solgt til støtte for pinsemenigheten i Tana. Hun holder hendene myke med fortsatt strikking av sokker og holder hjemmet sitt i orden. Lørdagsvasken tar hun selv og hun leser Bibelen uten briller. Det er alltid godt å besøke mamma, i et fredelig hjem på Hamar. Hennes bønner og gode humør er alltid en stor oppmuntring. Mamma har klart seg godt alene, med tre av sin barn i nærheten og tre litt lenger unna. Vi: 6 barn, 18 barnebarn, 2 bonusbarn og 24 oldebarn roper et høyt hurra for mamma, bestemor og oldemor. Vi gleder oss til å treffe hverandre den 11. mai på Hamar med åpent hus hos Ranveig og Yngve. For hele familien, Solveig Lanto Øynes.

Publiseringsdato 05.05.2024