Synneve Kjøde 100 år

For mange kan høg alder vere tung å bære, men åra ser ikkje ut til å tynge Synneve Kjøde mykje. 27. juni rundar ho 100 år, og venner som stadig besøker henne på Spjelkavik omsorgsenter blir slått av hennar lyse og positive livsinnstilling. Det er ei innstilling som har følgt henne sidan barndommen, då ho hadde Myklebust som etternamn. Den tida minnest ho framleis godt. Synneve blei fødd i Ørsta som eldste jente i ein stor søskenflokk. Det gav tidleg ansvarskjensle. Slekta hennar hadde djupe røter i den åndelege fornyinga i Ørsta/Volda på 1800-talet. I 1947 gifta ho seg med Gunnar frå Spjelkavik. Synneve tok dei tyngste taka i heimen med ein mann som var på reise. Ho blei i lange periodar i realiteten eineansvarleg for oppseding av borna. Ei lyttande mor som alltid var tilgjengeleg. Frå tenåra tok ho på seg offentlege songoppdrag, mest rundt om på møte og stemne, men i ein periode også i «andaktskvartetten» på NRK, med direkte innspeling av songar i studio i Ålesund for morgonandakten på rikskanalen. Sjølv ved 100-årsmerket kjem sangfuglen gjerne fram i henne. Ein solid sopran. 1962-70 budde familien i Bergen. Der sat Synneve i bystyret i tre år, eitt av dei også i formannskapet. Ho heldt fram med politisk arbeid då dei kom tilbake til Ålesund, som styremedlem både i Ålesund og Møre og Romsdal KrF. Attende på Sunnmøre var ho aktivt med i Spjelkavik Indremisjon, der ho trufast tente forsamlinga frå pianokrakken. Og ikkje minst song ho solo til oppbygging og glede for tilhøyrarane. Det heldt ho på med til mangt opp i alderdomen. Ho var også aktivt med i Bedehusforeninga, ei foreining som samlast til felles oppbygging. Dei førebudde dei årlege haustbsarane til inntekt for utstyr til Spjelkavik Bedehus. Ho tok del i dei praktiske opgåvene, til dømes ved dei månadlege føremiddagstreffa. Både Synneve og Gunnar følgde tradisjonen om gudsteneste søndag føremiddag og bedehusmøter om kvelden. Når ektemannen var på talaroppdrag ein eller annan stad på Sunnmøre eller elles i landet, gjekk Synnøve trufast på lette steg til kyrkja og bedehuset. Synneve arbeidde mykje i det nyoppretta gravferdsbyrået til Indremisjonen på Sunnmøre til godt inn i pensjonsalder. Etterslekta hennar tel no fire born pluss svigerborn, 9 barneborn og 17 oldeborn. Ho bur i eit godt fellesskap på Spjelkavik omsorgssenter og er prega av det som alltid har vore viktigast for henne, ei trygg kristen tru og eit liv i takksemd. Også mange andre vil gratulere henne med 100-årsdagen.

Publiseringsdato 26.06.2025




Gratulasjon

Kjell Marton Sønstabø 80 år

I dag laurdag 29. mars fyller tidlegare generalsekretær Kjell Marton Sønstabø 80. Dagen blir feira med familie og nære venner i huset som i alle år har vore hans ankerfeste, Meling bedehus. Kjell vaks opp i ein god heim med foreldre og to søstrer. Det vil seia mor hans døyde tidleg i barneåra. Kjell tok eit kristent standpunkt i ungdomsåra. Vegen gjekk til Bibelskulen i Bergen og forkynnarkallet vaks fram. Heile livet blei i misjonsteneste i ulike samanhengar. To organisasjonar nytte mest godt av hans teneste, Indremisjonsforbundet og Den indre Sjømannsmisjon. Indremisjonsselskapet fekk «låna» han nokre år. I ImF har han hatt fleire viktige stillingar. Finnmark har ein særleg plass i Kjell sitt hjarta. Han var i unge år stasjonsarbeidar i Kirkenes, og seinare finnmarkssekretær ved hovudkontoret. Kjell var deretter leiar for ImF sitt eldrearbeid. Alle stader utførte han tenesta med stor truskap. Frå barneåra hadde han med seg ein arv frå Den indre Sjømannsmisjon der mora var trufast foreiningsmedlem til ho døyde så altfor tidleg. Organisasjonen greidde å kalla Kjell først til misjonssekretær og deretter til generalsekretær. Utan tvil løfta han også dette arbeidet i ei vanskeleg tid. Skulle vi trekka fram eit særmerke for Kjell, i tillegg til hans solide forkynnargåve, må det vera hans evne til å bygga opp eit stort kontaktnett. Det er mange som gjennom åra har fått helsing og telefon frå Kjell med oppmuntring og gode ord. Det kan ikkje seiast mykje om Kjell utan å nemna kona hans, Else Kari frå Kristiansund. Trufast har ho stått ved sida hans. Etter tida i Bergen flytta dei heim til Bremnes og hans barndomsheim, og i seinare år – etter at helsa hans skranta – flytta dei i leilegheit. Kjell har i desse åra vore trufast bedehusmann både med å tala og fått i stand møte i tillegg til dei faste bønnemøta. Utan Kjell ville nok bedehusdøra på Meling vore meir låst enn godt er. At dagen hans blir feira her, er veldig naturleg. Kjære Kjell og Else Kari. Eg er viss på at mange står med i dag. Guds signing over dagen, og takk for trufast misjonsteneste gjennom eit langt liv. Karl Johan Hallaråker