Runo Lilleaasen runder 70 år

Runo Lilleaasen bosatt på Ørje, runder 70 år lørdag 9. november. Fortsatt har han mye vikartjeneste som prest og benyttes mye i samtale og sjelesorg. Jubilanten er oppvokst i et indremisjonshjem i Rakkestad, som nummer to i en søskenflokk på fire. Etter latinlinjen ved gymnaset i Sarpsborg gikk veien til Menighetsfakultetet hvor han både var en av de ledende i indremisjonsgruppa og var med å etablere studentforeningen for For Bibel og Bekjennelse (FBB). Runo tok teologisk embetseksamen i 1979. Etter praktikum ble han ansatt i Vestre Østfold Indremisjonskrets som studiesekretær og senere kretssekretær. Deretter fulgte en periode som rektor ved Haugetun folkehøyskole, før han i 1990 ble sokneprest i Marker. I 2005 overtok han stillingen som forstander ved Stiftelsen Menighetssøsterhjemmet i Oslo, som samme året endret navn til Diakonova. Siden 1997 hadde han vært lektor ved samme høyskole, i noen år kombinert med halv stilling som menighetsprest i indre Østfold. I tiden som forstander ble stillingen endret til direktør. Da han var 59 år, vendte han tilbake til soknepreststillingen han hadde hatt i Marker. Etter at han gikk av med pensjon, har han frem til i dag vært vikarprest, i lengre vikariater og enkelttjenester. Runo har mange talenter og er rikt utrustet, blant annet som forkynner og inspirator. Han er opptatt av å formidle kirkens klassiske tro, og har en god evne til å kombinere Skriftens ord og levd liv. I alt er det evangeliet om nåden i Kristus det dreier seg om. Han har videreutdannelse i familierådgivning og brukes mye i samtale og sjelesorg. I Fermate Østfold har han vært styreleder. Han er fortsatt styreleder i Stiftelsen Blå Kors i Fredrikstad, en oppgave han har hatt i mange år. Han har også vært innvalgt i landsstyret i Blå Kors. Runo har tidligere vært nestformann i hovedstyret i Indremisjonssselskapet, medlem i kretsstyret i Santalmisjon, Indremisjon og Normisjon i Østfold. Dessuten har han vært formann i FBB-Østfold og i representantskapet i AAN i Østfold. I perioden 1989-93 var han vararepresentant til Stortinget for KrF, men han satset ikke videre på den politiske løpebanen. Jubilanten er munnrapp og har en utrolig hukommelse. Samtidig tar han seg selv lite høytidelig og har aldri vært opptatt av titler. Han er lett å ha med å gjøre og har mange venner i ulike sammenhenger. Runo er gift med Elin, som i alle år har stått trofast ved hans side. De har gjennom årene nedlagt en enorm innsats med fosterbarn, tre av dem har ekteparet adoptert. Mange takker for den Runo Lilleaasen er og stiller seg i rekken av gratulanter! Billedtekst: Runo Lilleaasen er på mange måter en ener. Her på talerstolen i Hauges Minde tidligere i år. (Foto: Boe Johannes Hermansen)

Publiseringsdato 07.11.2024




Gratulasjon

Kjell Marton Sønstabø 80 år

I dag laurdag 29. mars fyller tidlegare generalsekretær Kjell Marton Sønstabø 80. Dagen blir feira med familie og nære venner i huset som i alle år har vore hans ankerfeste, Meling bedehus. Kjell vaks opp i ein god heim med foreldre og to søstrer. Det vil seia mor hans døyde tidleg i barneåra. Kjell tok eit kristent standpunkt i ungdomsåra. Vegen gjekk til Bibelskulen i Bergen og forkynnarkallet vaks fram. Heile livet blei i misjonsteneste i ulike samanhengar. To organisasjonar nytte mest godt av hans teneste, Indremisjonsforbundet og Den indre Sjømannsmisjon. Indremisjonsselskapet fekk «låna» han nokre år. I ImF har han hatt fleire viktige stillingar. Finnmark har ein særleg plass i Kjell sitt hjarta. Han var i unge år stasjonsarbeidar i Kirkenes, og seinare finnmarkssekretær ved hovudkontoret. Kjell var deretter leiar for ImF sitt eldrearbeid. Alle stader utførte han tenesta med stor truskap. Frå barneåra hadde han med seg ein arv frå Den indre Sjømannsmisjon der mora var trufast foreiningsmedlem til ho døyde så altfor tidleg. Organisasjonen greidde å kalla Kjell først til misjonssekretær og deretter til generalsekretær. Utan tvil løfta han også dette arbeidet i ei vanskeleg tid. Skulle vi trekka fram eit særmerke for Kjell, i tillegg til hans solide forkynnargåve, må det vera hans evne til å bygga opp eit stort kontaktnett. Det er mange som gjennom åra har fått helsing og telefon frå Kjell med oppmuntring og gode ord. Det kan ikkje seiast mykje om Kjell utan å nemna kona hans, Else Kari frå Kristiansund. Trufast har ho stått ved sida hans. Etter tida i Bergen flytta dei heim til Bremnes og hans barndomsheim, og i seinare år – etter at helsa hans skranta – flytta dei i leilegheit. Kjell har i desse åra vore trufast bedehusmann både med å tala og fått i stand møte i tillegg til dei faste bønnemøta. Utan Kjell ville nok bedehusdøra på Meling vore meir låst enn godt er. At dagen hans blir feira her, er veldig naturleg. Kjære Kjell og Else Kari. Eg er viss på at mange står med i dag. Guds signing over dagen, og takk for trufast misjonsteneste gjennom eit langt liv. Karl Johan Hallaråker