Arne Flugstad runder 100 år 100 år

Arne Flugstad runder 100 år fredag 4. august. Han mener han ikke har gjort noe ekstra for å nå den høye alderen. – Min resept er: Lev nøkternt, jobb mye og legg alt i Guds hånd, sier han. De siste fem årene har jubilanten bodd på Presterudsentret på Hamar, i perioden 1979-2019 i eget hus på Hamar sammen med sin kjære kone Ragnhild. – Jeg kommer fra en gård i Rudsbygd, og er vant til jobbe fra jeg var ganske liten, sier Arne. Han gikk på Tomb Jordbruksskole i Råde under krigen. – Da ble jeg en kristen, forteller han. Senere arbeidet han som kontrollassistent på 15 gårdsbruk i kommunen, hvor han syklet rundt. – Det var i den tiden jeg traff Ragnhild Sveine fra Lom, som var husmorvikar i Østre Gausdal. Vi var begge med i virksomheten på bedehuset Betel. Paret giftet seg 24. mars 1951, på hennes 24 årsdag. Det var ikke så enkelt å få tak i gullringer i årene etter krigen. Men Arne visste råd. – Jeg reiste til en tannlege i Lillehammer og fikk kjøpt gull, slik at vi i hvert fall fikk laget noen tynne gullringer, sier han og viser fram fingeren hvor ringen fortsatt sitter. Ragnhild døde 11. september 2021, etter vel 70 års ekteskap. – Vi har nok uenige innimellom, men tenkte aldri på skilsmisse. Vi forsøkte å bevare åpenheten, drøftet problemene, forsøkt å ta hensyn til hverandre og jenket oss. – Og ikke minst: Vi la problemene i Guds hånd og fant alltid løsninger. God humor var også et godt lim. De nygifte startet som ansatte på Kirketeigen leirsted i Kvam, eid av Gudbrandsdalen Indremisjonskrets. – Her var vi bestyrere og gårdbrukere i perioden 1951-53. Vi hadde også søndagsskole med over 100 barn. Deretter dro Arne på hvalfangst, en sesong på åtte måneder i Sør-Georgia. –- Det var for å tjene ekstra med penger, slik at vi kunne få kjøpt oss en gård, forteller Arne, som tok med seg gitaren på sin lange reise. Dermed kunne de kjøpe Åsmarka, en nedslitt gård i Ringsaker som ble lagt ut for salg. Det viste seg at sønnen Arnt, som var født i 1952, fikk konstatert at han hadde CP. Han trengte derfor behandling to ganger pr. uke hos lege i Hamar. – Det ble en slitsom tid. Jeg måtte bære ham til bussen, som tok oss til jernbanestasjonen for å komme til Hamar. Deretter bar jeg ham fra togstasjonen i Hamar til legekontoret, og den samme reisen tilbake. Familien fant ut at de måtte flytte, og solgte derfor Åsmarka og kjøpte en leiegård i Hamar. I 1954 ble Olav født og fire år senere kom Randi. I 1955 startet Arne som ungdomssekretær i Hedmark Indremisjonskrets, før han seks år senere ble kretssekretær i Hedmark Santalmisjonskrets. I perioden 1971-79 var han så kretssekretær i Drammen Indremisjonskrets, før han vendte tilbake til stillingen som kretssekretær i Santalmisjon i Hamar, som han hadde frem til han ble pensjonist i 1990. – Uten Ragnhilds store og trofaste tjeneste i hjemmet hadde jeg ikke maktet arbeidet, blant annet med mye og lange reiser. Når jeg kom hjem fra predikantreise etter opptil fire uker, kunne det hende at barna ikke kjente meg igjen. Ragnhild og Arne har alltid hatt et gjestfritt hjem for misjonærer og omreisende forkynnere. Ragnhild og Arne har spilt og sunget sammen, både hjemme med pianoet og på møter og stevner. Arne hadde med seg trekkspillet på foreningsbesøk. Alle tre barna er gift og har gitt sine foreldre fem barnebarn og to oldebarn. 100-åringen har mye å glede seg over. Men legger heller ikke skjul på han har møtt ting som ikke var like enkle. – Jeg har hatt mange sykdommer, og vært operert for kreft. Men det verste har vært hjerneslaget jeg fikk for noen år siden. Fortsatt er jeg skjelven på høyre hånd, forteller han. Og tilføyer: – Men likevel er det gledene som er størst. Det er utrolig at jeg nå passerer 100 år. Hva med feiring av dagen? – Det blir en samling med den nærmeste familie på lørdag, svarer den takknemlige 100-åringen. Boe Johannes Hermansen

Publiseringsdato 04.08.2023