Jan Paus til minne

Jan Kristoffer Paus er død, vel 90 år gammel, etter en tids kreftsykdom. Han sovnet inn 11. april etter et langt og virksomt liv, i tjeneste for Gud og sine medmennesker. Han var Onsøys siste ordfører frem til kommunesammenslutningen 1. januar 1994. Samtidig ble han valgt til storkommunens første ordfører - for to år - allerede høsten 1993. Derfor ble det noen måneder med overlapping. Jan var medlem i KrF siden han fikk stemmerett. Men det var først etter at han ble ansatt i Blå Kors, at han ble mer politisk aktiv. Tidligere hadde han «bare» vært sekretær og «bollebaker» i lokallaget. Ved kommunevalget i Onsøy i 1972/73 sto han nederst på KrFs liste, men ble kumulert inn. Det ble starten på over 40 års sammenhengende tjeneste i lokalpolitikken. Paus var KrFs gruppeleder i mange år, varaordfører, og som nevnt Onsøys siste ordfører og Fredrikstads første. Han var i tillegg formann i kulturutvalget i fylket, vararepresentant til Stortinget, formann i KrFs fylkesstyre, medlem i landsstyret og leder i lokallaget. I Fredrikstad var han bla. medlem av bystyret, leder i administrasjonsutvalget og styreleder i Frevar gjennom en 10 årsperiode. Alle verv han hadde, både i politikk og misjonssammenheng, hadde han enten blitt tilbudt eller valgt til. Han var beskjeden på egne vegne, og var opptatt av å lytte og finne løsninger. Han opplevde det meste i politikken. Men det som sto tilbake var alle gledene og alle de hyggelige og fine personene han fikk møte. – Jeg har lært at det er mulig å være saklig uenig, men likevel beholde det gode vennskapet, sa politikerveteranen, som mente han hadde lett for å tro godt om mennesker. Selv som 90-åring hadde han klare meninger om styringen av samfunnet. – Jeg mener folkestyret i for stor grad er overlatt til de politiske partiene. Det hadde vært en fordel om de som skulle representerer folket var valgt ut fra andre kriterier, enn bare partiene, fremholdt han. Sitt eget parti hadde han ønsket ville trekke mer i «rød» retning, på grunn av den sosiale profilen. Paus sa at han opplevde at det ikke var mer å hente for KrFs hjertesaker i borgelig retning enn hos sosialdemokratene. Han ble født i Engelsviken 1. oktober 1932, som nummer tre i en søskenflokk på 10. Hans far var formann på hermetikkfabrikken og mor «barnehagestyrer» hjemme. Selv startet han i lære i bakeriet på Engelsviken, hvor han jobbet i 10 år. Deretter ble han ansatt på Stabburet, hvor han arbeidet i fire år. I 1958 mistet han både kona Erna og deres sønn i barselseng, og han ble alene med Gunn på vel tre år. I 1960 startet han på Indremisjonsselskapets bibelskole i Oslo og ble så ansatt som barne- og ungdomssekretær i Romerike krets av Indremisjon. To år senere kom han tilbake til Østfold, i ungdomsarbeidet i samme organisasjon. Det samme året giftet han seg med Oline. I 1972 startet et nytt kapittel. Da begynte han som kjøkkensjef i Blå Kors. I denne stillingen var jeg i 21 år, avbrudt av et år på Shetland, hvor han bygde opp en sjømannsstue for norske fiskere og oljeansatte. På Skontorp bedehus var han formann i flere foreninger. Ved overtagelsen av Sjømannskirken på Bygdøy, som var eid av Den indre Sjømannsmisjon (DISM), var han med i forhandlingsutvalget og var aktiv i virksomheten, inntil stedet ble solgt. I DISM var han også kretsformann og ulønnet kretssekretær, samt formann i landsstyret. Kretsformann har han også vært i Blå Kors. I tillegg var han lekpredikant i over 50 år. Han har alltid vært opptatt av at Guds ord må få lyde klart - til frelse og fornyelse – og var sorgfull over mye av dagens forkynnelse. Kona Oline døde for ca. 12 år siden. Siden giftet han seg med Esther fra Bærum. Ekteparet har de siste årene bodd dels i Bærum og i Engelsviken. Jan Paus etterlater seg Esther, en datter og svigersønn, to barnebarn og fire oldebarn. Fred med hans gode minne. Boe Johannes Hermansen

Publiseringsdato 13.04.2023