Øystein Walmann til minne

Øystein Walmann i Fredrikstad er død, bare 74 år. Med ham har er en kjent korps-profil i byen spilt sin siste tone på denne jord. Mange er utrolig glad og takknemlig for hans engasjement både i korps og i andre sammenhenger hvor han var aktiv. Øystein ble født 12. september 1948 og vokste opp som nummer seks i en søskenflokk på sju. Han hadde en fin barndom på Grønlifjellet og søsknene hadde mye glede i hverandre. Etter folkeskolen på Trara skole, fortsatte han på realskolen og gymnaset. Musikken ble tidlig en viktig interesse for Øystein. Da han var ca. 10 år, begynte han å spille klarinett i Trara skolekorps og instrumentet fulgte ham hele livet. Førstegangstjenesten avtjente han i Gardemusikken, hvor han også spilte klarinett. Etter militærtjenesten fikk Øystein jobb på FMV, hvor han arbeidet i administrasjonen inntil bedriften ble lagt ned. Da startet han opp sitt eget firma, Walmann rekvisitaservice, og jobbet med salg av kontorrekvisita resten av sitt yrkesaktive liv. Familiens hytte på Viker var viktig for ham gjennom årene. Her ble han også kjent med Reidun Marie Jensen, fra Trosvik. De giftet seg i Glemmen kirke i 1975 og flyttet inn i 2. etasje hos Reiduns mor i Onsøyveien. Senere flyttet de til Begby, hvor Reidun og Øystein etablerte seg med sine to barn, Anette og Anders. I nærmere 28 år var Øystein dirigent og instruktør i Borge og Begby skolekorps (ett av flere korps på Østsiden som senere ble fusjonert inn i Østre Fredrikstad Skolekorps). Det var en imponerende innsats Øystein nedla, ikke bare med øvelse to ganger i uken. Han deltok på dugnader, seminar, korps-stevner og turer med korpset. Han var flink til lære barn i ulike aldre å spille, og var opptatt av at alle var like mye verdt i korpset uansett ferdigheter. Gjennom ham fikk mange oppleve musikkglede og mestring. For sin store innsats i korpsvirksomhet, mottok han Borge kommunes kulturpris. Øystein spilte også bassklarinett i Borge Musikkorps i flere år. I sine yngre dager var han med i Fredrikstad Kristelige Ungdomskor, Tro, og i voksen alder sang han i Bethel-teamet. Hans kristne tro og det kristne fellesskapet var en bærebjelke i livet. Familien var også svært betydningsfull. Han og kona gledet seg stort over de fire barnebarna: Magnus, Amund, Aksel og Astrid. Han kunne mer enn å spille og synge og spre musikkglede. I sin ungdom lærte han seg å knipse med begge hender og alle fingrene og kunne for eksempel knipse trommemarsjer, noe han gjerne lærte bort. Til tross for helsemessige utfordringer var han opptatt av ikke å ikke sette seg til, men bruke hodet og kroppen. Øystein var lun, snill og optimistisk og beholdt det gode humøret til det siste. Han var følsom, hadde lett for å le og lett for å gråte. Da hans kone for sju år siden fikk en kreftdiagnose, var han støttende og oppmuntrende ved hennes side. Dette skulle de komme seg gjennom sammen. Øystein ble for et par år siden selv pleietrengende, og bodde den siste tiden på Gressvik sykehjem der han sovnet stille inn natt til 6. februar, trygg i troen på Jesus Kristus. 9. september i fjor døde Reidun. Tilbake står Anette og Bård, Anders og Anne med sine familier. Mange, langt utover familien, takker for hva Øystein Walmann har fått bety. Fred med hans kjære minne. Boe Johannes Hermansen

Publiseringsdato 03.03.2023