Elsabeth Dørdal til minne

Misjonær Elisabeth Dørdal døde på Lovisenberg Diakonale Sykehus tirsdag 14. februar, 100 år gammel. Hun ble født 19. november 1922 i Nord Aurdal mens misjonærforeldrene var på hjemmeopphold fra India. Hun vokste opp i India blant santal-folket og lærte språket flytende. Santali var hennes første språk og som barn var hun som en av dem. Santalene har regnet henne som en av sine hele livet. Det fortelles at foreldrene sang godnatt-sang for henne og søsteren Berit på santali, skrevet av far Johannes Gausdal: «Ipilren Maran Baba, nitok’ in japit’a», «Stjernenes stor Far, nå skal jeg sove. La din engel være ved min seng. Han passer på meg dag, natt, alltid. Han gir meg et kyss og vakkert sovner jeg.» (fritt oversatt). Hun gikk på engelskspråklig internatskole i Darjeeling og kom hjem til Norge med foreldrene som 14-åring. Da foreldrene reiste ut til India igjen i 1938, bodde Elisabeth og Berit hos familien til Santalmisjonens generalsekretær. På grunn av 2.verdenskrig ble de adskilt fra foreldrene i hele 8 år. Under krigen tok hun artium i 1942 og annen videreutdanning. Hun ble gift med Ole Dørdal i 1947 og de reiste sammen ut til India i 1950. De fikk 5 barn. Arne, Ingrid, Signe, Kari og Johannes. Familien kom hjem til Norge i 1962. Elisabeth tok da som 40 åring og flerbarnsmor fatt på lærerutdannelse og arbeidet som lærer i Halden. De bodde i Halden i 23 år, og flyttet som pensjonister til Cathinka Guldberg, Lovisenberg. Elisabeth var alltid nysgjerrig på å lære nye ting og som pensjonist tok hun flere kurs og studier i bl.a. data, maling, diakoni og forfatterkurs. Hun har alltid vært glad i å lese og løse kryssord. Hun hadde alltid et kryssord eller strikketøy i hendene helt til det siste. Flere ganger reiste Elisabeth sammen med sin mann tilbake til India på korttidsoppdrag. Ole Dørdal døde i 1995. Elisabeth har siden besøkt India en rekke ganger, til kjære steder som Darjeeling, Basetkundi, Joema, Bagsarai, Benagaria, Mohulpahari, Dumka m.fl. Elisabeth hadde et varmt og godt hjerte for familie og venner i Norge og for santal-venner i India. Hun etterlater seg en stor familie med 5 barn, 20 barnebarn og 24 oldebarn. Hun laget i mange år familiesamlinger og «leirer» som gjør at hennes mange etterkommere kjenner hverandre på tvers av generasjoner og familier. Til 100-års dagen samlet hun storfamilien Dørdal og Gausdal. Fra santalvenner i India kom flere hilsener. En hilsen begynte med: «Kjære bestemor» og uttrykte stor takknemlighet og glede over hennes store kjærlighet til santalene. Noen av oss har besøkt Elisabeth med ujevne mellomrom på Cathinka Guldberg og Lovisenberg Omsorg+. Hun tok alltid imot oss med varme, og interesserte spørsmål om misjonens og kirkens arbeid i India. Hun var misjonær, misjonsvenn, omsorgsfull venn, mor, bestemor, oldemor helt til det siste. Vi lyser fred over hennes gode minne! Kjetil Vestel Haga Gen.sekr. og Hans Thore Løvaas, Santalmisjonen/Normisjon

Publiseringsdato 27.02.2023