Sigmund Rygh til minne

Sigmund Rygh er død, 87 år gammel. Med ham har en profilert Råde-mann fullført sitt lange liv og sin gode tjeneste. Rygh startet hos Peterson i 1961 og sluttet først 41 år senere, som sjefsingeniør i konsernstaben med ansvar for HMS og kvalitetssikring. Blant annet representerte han bedriften, senere var han norsk delegat, i forbindelse med standardisering av papirsekker og reiste verden rundt. - Samtidig hadde jeg driftsansvar for to fabrikker. Det var så travelt at jeg i en periode nærmest bare var hjemme og skiftet skjorte, fortalte han meg. Han var kvalitetsrevisor for sertifisering og var med å bygge opp dette arbeidet. 14. august 1991 står som en milepæl. Da ble Peterson den første i landet innen norsk treforedling som fikk ISO 9001 sertifikat. I den anledning var miljøvernminister Thorbjørn Berntsen på høytidelig besøk og berømmet ham og bedriften. Rygh var ellers med på å dra i gang Østfold Kvalitetsforum, som var banebrytende innen sitt slag. Senere ble dette en landsomfattende sak, og Østfold ble dermed en avdeling av Norsk Forening for Kvalitet. Rygh, som ble født 3. februar 1935, tråkket sine barne- og ungdomssko i Strømsgodset, som i dag er innlemmet i Drammen. Etter realartium jobbet han på NSBs verksted i Drammen, mens han tok lærlingeskolen på kveldstid. Han vokste opp i Frikirken og drev forøvrig sport. I 1952 ble han kretsmester for junior i storslalåm. Men det samme året brakk han benet, noe han også hadde gjort to år tidligere. Den gang var det ikke ski som løste seg ut, så enten brakk skiene eller benet. Etter de to bruddene gav han seg med skisporten. Unggutten tok seg sommerjobb på Brand VI og det ble to begivenhetsrike år. Senere ble han motormann ombord på båtene Templar, Mosnes og Para og fikk sett mye av verden. Etter et år på maskinistskole avsluttet han sin yrkesaktive tid på sjøen med jobb på Fred Olsen-båten Bolinas. Han hadde truffet Solveig Lervik fra Råde og de giftet seg i 1960 mens han gikk på Horten tekniske skole. Da han startet som ingeniør hos Peterson året etter, flyttet ekteparet til Moss og de gikk aktivt inn i Moss Indremisjon. I 1969 bosatte familien seg i Råde og da ble Råde Misjonshus deres åndelige hjem. Her fikk han en rekke verv, som leder for yngresmusikken og i styret for Misjonslaget, derav flere år som formann. I Misjonskoret var han med fra han kom til Råde og frem til 2006, da koret ble lagt ned. I Misjonsmusikken, som ble startet i 1991, var han med til det opphørte. I Radio Øst var han i styret i 10 år, derav sju år som formann. Vi må også nevne hans engasjement i KrF, en periode i kommunestyret på 70-tallet, 12 år som medlem i Everk-styret og 25 år som medlem og mangeårig leder av skatteutvalget. Han var også flere år medlem og formann i det lokale partilaget. Hans kjære Solveig døde i 2003. Året etter giftet han seg med enken Ingerid Løvaas. Hun døde i 2009. Sigmund Rygh som døde 14. desember, etterlater seg barna Tove og Haakon, fire barnebarn og to oldebarn. Mange er takknemlige for hans trofaste tjeneste i arbeid, politikk og misjon. Guds fred med hans gode minne. Boe Johannes Hermansen

Publiseringsdato 21.12.2022




Minneord

Minneord over Eigil Alheim

Eigil Alheim (1933–2022) Eigil Alheim døde hjemme i Vennesla, søndag 6.februar, 89 år gammel. Et langt, godt og begivenhetsrikt liv er fullført. Eigil Alheim og tvillingbroren Ragnar, ble født i Halden i 1933. Far hadde arbeid på Saugbruksforeningen og seinere i NSB. Familien Alheim tilhørte Frikirken i Halden, her fikk brødrene sin oppvekst og menighetstilhørighet. Etter endt skolegang, fikk Eigil jobb som handelsskolelærer i Oslo, på Wang handelsskole. Han hadde truffet Reidun Stenerud fra Lillestrøm på Frikirkens ungdomsstevne på Stavern Folkehøyskole, Fredtun. De giftet seg i 1955. De bosatte seg på Nesodden. De fikk tre barn, Tone, Kirsten og Ingar. Familien tilhørte da Oslo Østre Frikirke. Eigil har alltid vært en glad og tjenestevillig kar, som levde midt i menigheten. Misjonen lå hans hjerte nær. De hadde et åpent hjem på Nesodden, med oppredd seng for alle misjonærer og andre som besøkte menigheten. Han nøt alles tillit og i 1970 ble han utfordret av Frikirkens ledelse om å bli misjons og synodesekretær i kirkesamfunnet. Han syntes nok dette var en for stor oppgave, og han fortalte at han ba til Gud og sa: «Da må du gi meg et ord fra Bibelen, som jeg kan skjønne er fra deg og som jeg kan bruke når jeg skal holde andakt rundt omkring i menighetene!» Eigil opplevde at Gud gav han et slikt ord, fra Jesaja 49.6: «Det er for lite at du er min tjener som skal gjenreise Jakobs stammer og føre de bevarte av Israel tilbake. Jeg gjør deg til lys for folkeslag så min frelse kan nå til jordens ende.» Det ble mange år i Frikirkens tjeneste for Eigil. Han var en glad forkynner, og en trofast kollega. Etter seks år som misjons og synodesekretær, fikk han i 1976 kall fra Treungen om å bli deres pastor. Der ble han i tre år og var samtidig pastor i Gjerstad (1977-1978). I årene 1979-1987 var han pastor i Arendal, og i 1987-2000 i Brunlanes. Mens han var pastor i Brunlanes ble han valgt til Synodeformann i Frikirken. Den tjenesten hadde han i 1989-1993. Som pensjonister flyttet Reidun og Eigil til Vennesla. Eigil beholdt gløden, engasjementet og det varme vitnesbyrdet om sin Herre og Frelser. Han var glad i mennesker, en god besøker, en det var godt å være i lag med. Alderen krevde sitt den siste tida, det var tydelig at nå ventet han på den tjenesten som Herren hadde for ham på den andre siden! Eigil kunne ikke synge, sa han: «Jeg har en tone - og den er falsk!» Det skal forandre seg! Han sa ja og amen til Sigvard Engesets himmelvisjon: Snart er tjenesten slutt på jord, fort som lynet går tiden. Dog fortsetter blant englekor liv og tjeneste siden. Derfor vil jeg som valgspråk ha, si og synge og mene, det som ingen kan fra meg ta: Frelst jeg er for å tjene. Vi lyser fred over Eigil Alheim sitt minne. Synodeformann Jarle Skullerud