Arve Slettevold til minne

Arve Slettevold er død, hele 92 år gammel. Med ham har Fredrikstad-distriktet mistet en engasjert person, som hadde en finger med i mange bed, både i direkte og overført betydning. Arve vokste opp på gården Lilleborge i Borge, som den nest yngste i en søskenflokk på ni, i et hjem preget av gudsfrykt og allsidig arbeid. Han begynte å jobbe da han bare var seks år. 16 år gammel var han lærling ved en planteskole i Danmark, før han gikk Haugetun folkehøyskole. Senere tok han anleggslinjen ved Statens gartnerskole i Oslo, med eksamen i 1950. Han gikk i gang med Borderud planteskole i Solør og fikk frem 45 hardføre fruktsorter og roser. Men da dette ikke var heldags jobb, arbeidet han samtidig hjemme på Lilleborge, hvor en bror av ham hadde overtatt planteskolen. I 1954 startet Arve for seg selv som gartner. - Jeg tror det til sammen har blitt 51 skoleanlegg, 11 kirkegårder og 6000 mål med grøntanlegg, fortalte den arbeidsglade karen da jeg intervjuet ham for noen år siden. På det meste hadde han 20 mann i arbeid. Arve var en foregangsmann. I 1963 bygde han det første hagesenteret i landet som ikke lå i tilknytning til noen planteskole eller gartneri. Året etter bygde han det første aluminiumshuset i Østfold i denne sammenhengen. En firkantet potte var også hans idé. Denne potten, som egner seg godt til å stable, spredte seg etter hvert til hele Europa. I 1957 fikk han Planteskolelagets ærespris for nok et foregangstiltak, for planting av busker hele året. Han var også med i faglig sammenheng. En internasjonal samling i Sveits i 1964 - hvor han var utsending for Gartnerungdommen i Norge - husket han spesielt. - Jeg ble arrestert fordi de trodde jeg drev propaganda for EU. Men mitt engasjement var faglig, fortalte han. Arve var også opptatt av å så andre frø. - Guds ord må bli sådd rikelig, hjemme som ute. 12 år gammel våknet en sterk misjonsinteresse hos ham. Han var med å kjøpe Stenbekk Misjonssenter og bygge den nye salen. Også Sauevika leirsted hadde han et stort hjerte for. I over 30 år var han medlem av Gamle Glemmen menighetsråd, hvorav noen år også som formann. Han kalte seg en ivrig israelsvenn og var med på mange turer til Israel. Arve var med på stiftelsesmøte i Hvaler KrF i 1945, knapt 15 år gammel. På grunn av nazipresten i Borge hadde han rømt til Hvaler for å bli konfirmert der. I 18 år var han medlem i jordstyret i Fredrikstad for KrF. I helseråd og bygningsråd nedla han også et stort arbeid. I det lokale partilaget var han nestformann. Før sammenslutningen av lokallagene var han formann i Sentrum lag. Da han var 80 år satt han fortsatt i representantskapet for KrF i Fredrikstad. Hans kjære kone, Aud fra Gulen, døde i 2007. Ekteparet har seks barn: Olav, Marit, Anne, Frøydis, Else og Ingunn. De har gitt ham en stor etterslekt. Arve var glad i å prate og var en person som var opptatt med å finne løsninger på problemene. Han ble født 17. september 1930 og døde 2. oktober 2022, i troen på sin Frelser. Fred med hans gode minne. Boe Johannes Hermansen, tekst og foto Boe Johannes Hermansen

Publiseringsdato 03.10.2022




Minneord

Minneord over Eigil Alheim

Eigil Alheim (1933–2022) Eigil Alheim døde hjemme i Vennesla, søndag 6.februar, 89 år gammel. Et langt, godt og begivenhetsrikt liv er fullført. Eigil Alheim og tvillingbroren Ragnar, ble født i Halden i 1933. Far hadde arbeid på Saugbruksforeningen og seinere i NSB. Familien Alheim tilhørte Frikirken i Halden, her fikk brødrene sin oppvekst og menighetstilhørighet. Etter endt skolegang, fikk Eigil jobb som handelsskolelærer i Oslo, på Wang handelsskole. Han hadde truffet Reidun Stenerud fra Lillestrøm på Frikirkens ungdomsstevne på Stavern Folkehøyskole, Fredtun. De giftet seg i 1955. De bosatte seg på Nesodden. De fikk tre barn, Tone, Kirsten og Ingar. Familien tilhørte da Oslo Østre Frikirke. Eigil har alltid vært en glad og tjenestevillig kar, som levde midt i menigheten. Misjonen lå hans hjerte nær. De hadde et åpent hjem på Nesodden, med oppredd seng for alle misjonærer og andre som besøkte menigheten. Han nøt alles tillit og i 1970 ble han utfordret av Frikirkens ledelse om å bli misjons og synodesekretær i kirkesamfunnet. Han syntes nok dette var en for stor oppgave, og han fortalte at han ba til Gud og sa: «Da må du gi meg et ord fra Bibelen, som jeg kan skjønne er fra deg og som jeg kan bruke når jeg skal holde andakt rundt omkring i menighetene!» Eigil opplevde at Gud gav han et slikt ord, fra Jesaja 49.6: «Det er for lite at du er min tjener som skal gjenreise Jakobs stammer og føre de bevarte av Israel tilbake. Jeg gjør deg til lys for folkeslag så min frelse kan nå til jordens ende.» Det ble mange år i Frikirkens tjeneste for Eigil. Han var en glad forkynner, og en trofast kollega. Etter seks år som misjons og synodesekretær, fikk han i 1976 kall fra Treungen om å bli deres pastor. Der ble han i tre år og var samtidig pastor i Gjerstad (1977-1978). I årene 1979-1987 var han pastor i Arendal, og i 1987-2000 i Brunlanes. Mens han var pastor i Brunlanes ble han valgt til Synodeformann i Frikirken. Den tjenesten hadde han i 1989-1993. Som pensjonister flyttet Reidun og Eigil til Vennesla. Eigil beholdt gløden, engasjementet og det varme vitnesbyrdet om sin Herre og Frelser. Han var glad i mennesker, en god besøker, en det var godt å være i lag med. Alderen krevde sitt den siste tida, det var tydelig at nå ventet han på den tjenesten som Herren hadde for ham på den andre siden! Eigil kunne ikke synge, sa han: «Jeg har en tone - og den er falsk!» Det skal forandre seg! Han sa ja og amen til Sigvard Engesets himmelvisjon: Snart er tjenesten slutt på jord, fort som lynet går tiden. Dog fortsetter blant englekor liv og tjeneste siden. Derfor vil jeg som valgspråk ha, si og synge og mene, det som ingen kan fra meg ta: Frelst jeg er for å tjene. Vi lyser fred over Eigil Alheim sitt minne. Synodeformann Jarle Skullerud