Marianne Leine With til minne

Marianne Leine With er død, nær 73 år gammel. Hun sovnet stille inn 2. mai, trygg i troen på Jesus Kristus, etter en tids sykdom. Med henne har vi mistet en tålmodig, kreativ, viljesterk og klok venn og medarbeider. Marianne ble født 15. mai 1949. Dialekten røpet at hun vokste opp i Herøy på Sunnmøre. Familien drev landhandel. Foreldrene og de fem barna - med Marianne som den eneste jenta - måtte trå til. Allerede fra hun var småjente, ekspederte hun kunder med voksenmine, og i oppveksten tok hun del i alt, fra innkjøp fra grossist til gulvvask. Etter gymnas i Volda, var hun au-pair både i Frankrike og England. På Sagavoll folkehøyskole møtte hun Thor Henrik With, som hun giftet seg med i 1974. Marianne tok diakonutdanning ved Diakonhjemmets sosialhøyskole og dens teologisk-administrative avdeling. I 1975-76 hadde ekteparet studieopphold i USA, før Marianne startet som sosionom ved Menighetssøsterhjemmets Sykehus. Etter hans feltprest-år i Vardø fulgte tolv år i Ålesund. Marianne var først leder i Kirkens SOS og arbeidet senere som familieterapeut ved Familievernkontoret i Ålesund. I 1992 gikk veien til Trondheim, hvor Thor Henrik ble studentprest og Marianne blant annet hadde stilling i Kirkens SOS. Etter fullført familieterapiutdanning ble hun ansatt som familieterapeut ved Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) ved St. Olavs hospital. I 2012 flyttet ekteparet til Hyggen i Røyken kommune. Marianne var i alle år svært engasjert i menighetsarbeid, først i Dnks menigheter i Ålesund og Berg i Trondheim. Med stor sorg så hun og mannen hvordan forfallet i Den norske kirke økte. Hans kall til tjeneste i Det evangelisk-lutherske stift i Norge (DelsiN), ble også hennes kall på frivillig basis, først i Trondheim og senere i Drammen. Fra 2013 til 2019 var hun et ivrig medlem av sentralstyret i FBB. Marianne var faglig sterk. Hun gav ut fagboken «Viktors verden deler seg» på Cappelen Damm forlag - en bok til støtte for barn og voksne når foreldrene skiller seg. Hun bidro dessuten i en artikkelsamling om familieterapi. Marianne var energisk, og med stort pågangsmot. På BUP var hun svært tidlig ute med familieterapi som metode i behandlingen av spiseforstyrrelser, en tilnærming som stadig anvendes der. Hun huskes for sitt varme hjerte for sine unge klienter. Marianne var opptatt av alle aspekter i mellommenneskelig kommunikasjon, og delte gjerne det hun lærte. Videre var hun engasjert og tydelig i sin væremåte. Alle visste hvor en hadde henne. Samtidig hadde hun stor tålmodighet og kjærlighet til å forstå; man møtte vennlighet, klokskap og humor. Understrekes må også hennes store omsorg, ikke minst for ektemannen, som biskop i DelsiN, og deres tre sønner: Theodor, Marius og Andreas, svigerdøtre og barnebarn. Marianne var opptatt av sitt kall og sin identitet som hustru, mor og farmor. Barnas tro skulle følge deres modning. Hjemmet skulle alltid bære tydelig preg av kirkeåret. Mor og mat hørte sammen, å samle storfamilien rundt hjemmets spisebord gav henne store gleder. De siste par tiårene ble helsa mer og mer krevende; hun fikk ny nyre fra sin mann i 2018. Marianne døde på Drammen sykehus 2. mai, etter flere sykehusopphold de siste månedene. Vi var mange som tok avskjed med henne i Asker kapell 13. mai. Døden er hard og nådeløs, men det hviler et herlig håp over hennes avskjed. Marianne levde og døde i troen på sin korsfestede og oppstandne Herre. Vi takker Gud for alt hva han har gitt oss gjennom Marianne Leine With, ber for hennes familie, og lyser fred over hennes gode og rike minne. Boe Johannes Hermansen

Publiseringsdato 19.05.2022




Minneord

Minneord over Eigil Alheim

Eigil Alheim (1933–2022) Eigil Alheim døde hjemme i Vennesla, søndag 6.februar, 89 år gammel. Et langt, godt og begivenhetsrikt liv er fullført. Eigil Alheim og tvillingbroren Ragnar, ble født i Halden i 1933. Far hadde arbeid på Saugbruksforeningen og seinere i NSB. Familien Alheim tilhørte Frikirken i Halden, her fikk brødrene sin oppvekst og menighetstilhørighet. Etter endt skolegang, fikk Eigil jobb som handelsskolelærer i Oslo, på Wang handelsskole. Han hadde truffet Reidun Stenerud fra Lillestrøm på Frikirkens ungdomsstevne på Stavern Folkehøyskole, Fredtun. De giftet seg i 1955. De bosatte seg på Nesodden. De fikk tre barn, Tone, Kirsten og Ingar. Familien tilhørte da Oslo Østre Frikirke. Eigil har alltid vært en glad og tjenestevillig kar, som levde midt i menigheten. Misjonen lå hans hjerte nær. De hadde et åpent hjem på Nesodden, med oppredd seng for alle misjonærer og andre som besøkte menigheten. Han nøt alles tillit og i 1970 ble han utfordret av Frikirkens ledelse om å bli misjons og synodesekretær i kirkesamfunnet. Han syntes nok dette var en for stor oppgave, og han fortalte at han ba til Gud og sa: «Da må du gi meg et ord fra Bibelen, som jeg kan skjønne er fra deg og som jeg kan bruke når jeg skal holde andakt rundt omkring i menighetene!» Eigil opplevde at Gud gav han et slikt ord, fra Jesaja 49.6: «Det er for lite at du er min tjener som skal gjenreise Jakobs stammer og føre de bevarte av Israel tilbake. Jeg gjør deg til lys for folkeslag så min frelse kan nå til jordens ende.» Det ble mange år i Frikirkens tjeneste for Eigil. Han var en glad forkynner, og en trofast kollega. Etter seks år som misjons og synodesekretær, fikk han i 1976 kall fra Treungen om å bli deres pastor. Der ble han i tre år og var samtidig pastor i Gjerstad (1977-1978). I årene 1979-1987 var han pastor i Arendal, og i 1987-2000 i Brunlanes. Mens han var pastor i Brunlanes ble han valgt til Synodeformann i Frikirken. Den tjenesten hadde han i 1989-1993. Som pensjonister flyttet Reidun og Eigil til Vennesla. Eigil beholdt gløden, engasjementet og det varme vitnesbyrdet om sin Herre og Frelser. Han var glad i mennesker, en god besøker, en det var godt å være i lag med. Alderen krevde sitt den siste tida, det var tydelig at nå ventet han på den tjenesten som Herren hadde for ham på den andre siden! Eigil kunne ikke synge, sa han: «Jeg har en tone - og den er falsk!» Det skal forandre seg! Han sa ja og amen til Sigvard Engesets himmelvisjon: Snart er tjenesten slutt på jord, fort som lynet går tiden. Dog fortsetter blant englekor liv og tjeneste siden. Derfor vil jeg som valgspråk ha, si og synge og mene, det som ingen kan fra meg ta: Frelst jeg er for å tjene. Vi lyser fred over Eigil Alheim sitt minne. Synodeformann Jarle Skullerud