Henrik Sogn til minne

Henrik Sogn er død, 91 år gammel. Med ham har Råde-bygda mistet en stødig og rolig kar, med begge bena plantet på jorda. Henrik drev som gårdbruker på heltid. Samtidig brukte han mye av sin tid på frivillig virksomhet i kirke, misjon og politikk. Blant annet var han en periode varaordfører i Råde. Han ble født og vokste opp på gården Sogn i Råde, i en sterk misjonsslekt i generasjoner. Han var nummer tre i en søskenflokk på fire. Som eldste gutt var det han som overtok gården etter faren Kristian. Han gikk imidlertid først på realskolen på Moss, videre på Tomb Jordbruksskole, før han avtjente militærtjenesten og tok et kurs på Indremisjonsselskapets Bibelskole i Oslo. I 1955 giftet han seg med Martha Utne. Henrik jobbet et par år på Utne bruk, som svigerfaren drev, inntil han døde. I 1959 flyttet ekteparet til Sogn og to år senere overtok de farsgården med 230 mål dyrket mark og 150 mål skog. For øvrig var gården betydelig større tidligere. Da flyplassen ble anlagt, tok den ca. 1000 mål av eiendommen. Martha og Henrik dyrket grønnsaker, poteter og korn. I 60-årene drev de i tillegg med mink, før de gikk over til griser. Bonden engasjerte seg i produsentforeningen i Norge, en interesseorganisasjon for grønnsak- og potetprodusenter. Han var også med i landsstyret i samme organisasjon. Mest tid og krefter gjennom årene har Henrik likevel brukt på misjon og politisk virksomhet. I sine yngre år var han formann i Indremisjons ungdomsforening på Bethel. Som nygift startet han som søndagsskolelærer på Betlehem i Rygge, da ekteparet bodde i Rygge. Han var også med i Rygge Indremisjons Mannskor. Fra 1959 gikk han inn i virksomheten på Grimstad bedehus, som ble innviet samme år. Her hadde han ulike verv, både i ungdoms- og voksenarbeidet, med indre- og ytremisjon. Videre var han primus motor for flere møteserier i Råde. Han var også innvalgt i Råde Menighetsråd, først et par perioder og senere en ny periode. Dessuten var han formann for byggekomiteen for Furuly Menighetssenter, som ble innviet i 1980. I Råde KrF var han med i styret i mange år og var også formann et par perioder. I to perioder - fra 1980 til 88 - var han innvalgt i kommunestyret. Den siste perioden satt han i formannskapet og var bygdas varaordfører. Men han var ikke en mann som tok ordet i tide og utide. Hadde han ikke noe å si, tidde han heller stille. Han fortalte meg at han ikke var en person som grublet og lå våken om natten. Men han var opptatt av den åndelige situasjon for kirke og folk. - Jeg synes det er stor forvirring og utglidning. Vi må la Gud være den som avgjør hva vi skal tro og hvordan vi skal leve, sa han da jeg intervjuet ham. De siste årene før kona hans døde i 2013, var krevende på grunn av hennes sykdom. Henrik bodde på Råde helsehus, før han døde stille i troen på sin frelser, Jesus Kristus, 14. mai. Han etterlater seg tre sønner: Arne Kristian, Thor Henrik og Øystein, to barnebarn og ett oldebarn. Våre tanker går til hans etterlatte. Fred med Henrik Sogn sitt gode minne. Boe Johannes Hermansen, tekst og foto

Publiseringsdato 19.05.2022




Minneord

Minneord over Eigil Alheim

Eigil Alheim (1933–2022) Eigil Alheim døde hjemme i Vennesla, søndag 6.februar, 89 år gammel. Et langt, godt og begivenhetsrikt liv er fullført. Eigil Alheim og tvillingbroren Ragnar, ble født i Halden i 1933. Far hadde arbeid på Saugbruksforeningen og seinere i NSB. Familien Alheim tilhørte Frikirken i Halden, her fikk brødrene sin oppvekst og menighetstilhørighet. Etter endt skolegang, fikk Eigil jobb som handelsskolelærer i Oslo, på Wang handelsskole. Han hadde truffet Reidun Stenerud fra Lillestrøm på Frikirkens ungdomsstevne på Stavern Folkehøyskole, Fredtun. De giftet seg i 1955. De bosatte seg på Nesodden. De fikk tre barn, Tone, Kirsten og Ingar. Familien tilhørte da Oslo Østre Frikirke. Eigil har alltid vært en glad og tjenestevillig kar, som levde midt i menigheten. Misjonen lå hans hjerte nær. De hadde et åpent hjem på Nesodden, med oppredd seng for alle misjonærer og andre som besøkte menigheten. Han nøt alles tillit og i 1970 ble han utfordret av Frikirkens ledelse om å bli misjons og synodesekretær i kirkesamfunnet. Han syntes nok dette var en for stor oppgave, og han fortalte at han ba til Gud og sa: «Da må du gi meg et ord fra Bibelen, som jeg kan skjønne er fra deg og som jeg kan bruke når jeg skal holde andakt rundt omkring i menighetene!» Eigil opplevde at Gud gav han et slikt ord, fra Jesaja 49.6: «Det er for lite at du er min tjener som skal gjenreise Jakobs stammer og føre de bevarte av Israel tilbake. Jeg gjør deg til lys for folkeslag så min frelse kan nå til jordens ende.» Det ble mange år i Frikirkens tjeneste for Eigil. Han var en glad forkynner, og en trofast kollega. Etter seks år som misjons og synodesekretær, fikk han i 1976 kall fra Treungen om å bli deres pastor. Der ble han i tre år og var samtidig pastor i Gjerstad (1977-1978). I årene 1979-1987 var han pastor i Arendal, og i 1987-2000 i Brunlanes. Mens han var pastor i Brunlanes ble han valgt til Synodeformann i Frikirken. Den tjenesten hadde han i 1989-1993. Som pensjonister flyttet Reidun og Eigil til Vennesla. Eigil beholdt gløden, engasjementet og det varme vitnesbyrdet om sin Herre og Frelser. Han var glad i mennesker, en god besøker, en det var godt å være i lag med. Alderen krevde sitt den siste tida, det var tydelig at nå ventet han på den tjenesten som Herren hadde for ham på den andre siden! Eigil kunne ikke synge, sa han: «Jeg har en tone - og den er falsk!» Det skal forandre seg! Han sa ja og amen til Sigvard Engesets himmelvisjon: Snart er tjenesten slutt på jord, fort som lynet går tiden. Dog fortsetter blant englekor liv og tjeneste siden. Derfor vil jeg som valgspråk ha, si og synge og mene, det som ingen kan fra meg ta: Frelst jeg er for å tjene. Vi lyser fred over Eigil Alheim sitt minne. Synodeformann Jarle Skullerud