Jan Vidar Mathisen til minne

Jan Vidar Mathisen i Borge er død, 75 år gammel. Med ham har en aktiv og ansvarsbevisst person lagt inn årene. Han så utfordringene og behovene, var initiativtaker, pådriver og primus motor i mange sammenhenger og med en gjennomføringsevne som imponerte mange. Han hadde et blikk for andre, ønsket å bidra, hjelpe og glede sine medmennesker. Jan Vidar ble født 19. januar 1947 og bodde de første årene på Grimsøen, før familien flyttet til Skjærviken. Han vokste opp med sin søster Reidun. Etter skolegangen var han en kort tid ansatt på Leca, før han startet i banken som senere fikk navnet Nordea. Der arbeidet han i over 40 år. Han ble en betrodd medarbeider og fikk sentrale posisjoner. Han fikk også ansvar for folk som hadde misligholdt lånene sine og var fokuset på å finne gode løsninger, ikke bare for banken, men også for kundene. En lang periode var han også hovedtillitsvalgt i banken. Etter den lange tiden i banken og de siste årene med lange reisedager til Oslo, ble han som 62-åring ansatt som kirketjener i Domkirken. Der var han en tjenestevillig, pålitelig, nøyaktig og pliktoppfyllende medarbeider til han gikk av med pensjon, vel 70 år gammel. I mange år hadde han også andre jobber ved siden av: helgebaker i Torsnes og på Cewex og regnskapsfører for forskjellige firmaer i distriktet. Forøvrig var han veldig engasjert i kirke og misjon. Først, etter at han fikk følge med Elisabeth i 1967, var de to sentrale medarbeidere på Lahellemoen misjonshus. Der var de en del av en stor vennegjeng. De giftet seg i 1969. Etter en tid i Osloveien, kjøpte ekteparet hus på Begby. Der bodde de i 25 år før de flyttet inn i enebolig på Moenfeltet. Jan Vidar kunne love bort kaker, fordi han visste at Elisabeth gjerne bakte, og Elisabeth kunne love bort skyss, for hun visste at Jan Vidar gjerne kjørte. De hadde som motto: "Klart vi skal". De stilte opp for familie, på bedehuset og i kirken. Dette var alltid viktig for begge to. De utfylte hverandre på en fin og god måte. Etter at Jan Vidar ble med i Borge menighetsråd på slutten 1980-tallet, var han ivrig medlem i hele 30 år. Han var kasserer med et brennende hjerte for alt han kunne få til for kirkene og menigheten. Særlig var han opptatt av barn og unge, og stilte opp for dem. Han hadde også sans for mennesker i nød, selv om han ikke kjente dem. Han gledet seg til fasteaksjonen hvert år. Ikke minst var han sentral i Fredrikstad kirkelige fellesråd, hvor han satt som leder i mange år. I hans tid ble det igangsatt og gjennomført store restaureringsoppgaver og bygget menighetshus. Jan Vidar var med på en reise med Misjonsalliansen til Ecuador, som skapte varige inntrykk og engasjement. Han var medlem i landsstyret i Den indre sjømannsmisjon. Elisabeth og Jan Vidar ble foreldre til døtrene Marianne og Monica. Jentene var deres store glede, og de var en typisk kjernefamilie som var sammen om alt. Med årene ble de besteforeldre til Håvard, Aina, Henrik, Julie og Anders. Jan Vidar var oppmerksom mot folk, var raus med blomster og fant alltid noe å feire med kaker og kaffe. Han skapte mye glede rundt seg, ikke bare i kirkelige kretser, men også der han så enkeltmennesker som han ville takke eller gi en påskjønnelse. Enten det var en fotballtrener for barna på Greåker, en kvinne som solgte gatemagasinet og trengte penger til jul, eller en gutt som trengte fotballsko for å få vært med på laget. De senere årene fikk Jan Vidar helseproblemer som det ble stadig mer krevende å leve med. Rett før påske ble han akutt syk, og han døde på Kalnes sykehus 19. april. Tilbake står Elisabeth etter 53 års samliv, barn, svigerbarn og barnebarn, og øvrig familie. Fred med hans gode minne. Boe Johannes Hermansen

Publiseringsdato 02.05.2022