Thor Mikalsen til minne

Det var med stor sorg vi den 31. mars mottok meldingen om at vår gode venn, MIFF-medlem Thor Mikalsen, var gått bort. Helt uventet var det ikke, da Thor har vært mye syk de siste årene. Men nå var han begynt å komme til krefter og la planer fremover, så vi var mange som tenkte at han nå var over kneiken. Thor har en lang og god fartstid i Med Israel for fred. Han kom med i styret i MIFF Bergen en gang på 1980-tallet, og han har vært styremedlem i lokallaget sammenhengende helt siden den gang. Det er nok ikke mange i foreningen vår som har vært tillitsvalgt like lenge som ham. Thor var ikke blant de som snakket mest, men han har alltid vært positiv og imøtekommende, og ikke redd for å ta på seg oppgaver. Kassererjobben har han skjøttet så lenge jeg kan huske – dvs. siden slutten av 1990-tallet. Gaver til foredragsholdere var det ofte Thor som sørget for. Og hver gang det kom en ny utgave av Midtøsten i Fokus, fant han et nytt område fortrinnsvis i Hordaland, hvor han la aviser i postkasser. Men det var ikke bare aviser han delte ut. En morsom episode fant sted på vei til landsmøtet i Ålesund i 2004. Da hadde han med en hel blokk med post-it-lapper, hvor han hadde skrevet opp en israelsvennlig nettsideadresse han mente folk burde besøke. Disse lappene klistret han opp diverse steder langs ferden fra Bergen til Ålesund, som på fergen og rasteplasser. Toppen av kransekaken var da vi besøkte en bokhandel, og han dro en bok av en tidligere norsk statsminister ut av hyllen. Den tidligere statsministeren var ingen nær venn av Israel, så post-it-lappen fikk behørig plass på bokens siste side. Noen måneder før Thor ble syk i 2019, hadde jeg gleden av å reise sammen med Thor til Libanon. Libanon er at land jeg lenge hadde ønsket å reise til, og Thor var det beste reisefølge. På 1980-tallet var han i to perioder FN-soldat i landet, og nettopp denne bakgrunnen åpnet dører for oss. Sør for Litani kan nemlig ikke utlendinger reise fritt, men med Thors bakgrunn ble det en åpning. Mitt inntrykk var at det var verdifullt for Thor å besøke de områdene hvor han hadde tjenestegjort, blant annet fikk vi besøke museet for de norske FN-styrkene i landsbyen Ebel es-Saqi. For meg var dette blant høydepunktene på turen. MIFF Bergen har via Jødisk Nasjonalfond tatt initiativ til å opprette en minnehage i Israel i Thor Mikalsens navn. Denne vil bestå av minimum 100 trær. Vi lyser fred over Thor Mikalsens gode minne. Morten Fjell Rasmussen

Publiseringsdato 12.04.2022




Minneord

Minneord over Eigil Alheim

Eigil Alheim (1933–2022) Eigil Alheim døde hjemme i Vennesla, søndag 6.februar, 89 år gammel. Et langt, godt og begivenhetsrikt liv er fullført. Eigil Alheim og tvillingbroren Ragnar, ble født i Halden i 1933. Far hadde arbeid på Saugbruksforeningen og seinere i NSB. Familien Alheim tilhørte Frikirken i Halden, her fikk brødrene sin oppvekst og menighetstilhørighet. Etter endt skolegang, fikk Eigil jobb som handelsskolelærer i Oslo, på Wang handelsskole. Han hadde truffet Reidun Stenerud fra Lillestrøm på Frikirkens ungdomsstevne på Stavern Folkehøyskole, Fredtun. De giftet seg i 1955. De bosatte seg på Nesodden. De fikk tre barn, Tone, Kirsten og Ingar. Familien tilhørte da Oslo Østre Frikirke. Eigil har alltid vært en glad og tjenestevillig kar, som levde midt i menigheten. Misjonen lå hans hjerte nær. De hadde et åpent hjem på Nesodden, med oppredd seng for alle misjonærer og andre som besøkte menigheten. Han nøt alles tillit og i 1970 ble han utfordret av Frikirkens ledelse om å bli misjons og synodesekretær i kirkesamfunnet. Han syntes nok dette var en for stor oppgave, og han fortalte at han ba til Gud og sa: «Da må du gi meg et ord fra Bibelen, som jeg kan skjønne er fra deg og som jeg kan bruke når jeg skal holde andakt rundt omkring i menighetene!» Eigil opplevde at Gud gav han et slikt ord, fra Jesaja 49.6: «Det er for lite at du er min tjener som skal gjenreise Jakobs stammer og føre de bevarte av Israel tilbake. Jeg gjør deg til lys for folkeslag så min frelse kan nå til jordens ende.» Det ble mange år i Frikirkens tjeneste for Eigil. Han var en glad forkynner, og en trofast kollega. Etter seks år som misjons og synodesekretær, fikk han i 1976 kall fra Treungen om å bli deres pastor. Der ble han i tre år og var samtidig pastor i Gjerstad (1977-1978). I årene 1979-1987 var han pastor i Arendal, og i 1987-2000 i Brunlanes. Mens han var pastor i Brunlanes ble han valgt til Synodeformann i Frikirken. Den tjenesten hadde han i 1989-1993. Som pensjonister flyttet Reidun og Eigil til Vennesla. Eigil beholdt gløden, engasjementet og det varme vitnesbyrdet om sin Herre og Frelser. Han var glad i mennesker, en god besøker, en det var godt å være i lag med. Alderen krevde sitt den siste tida, det var tydelig at nå ventet han på den tjenesten som Herren hadde for ham på den andre siden! Eigil kunne ikke synge, sa han: «Jeg har en tone - og den er falsk!» Det skal forandre seg! Han sa ja og amen til Sigvard Engesets himmelvisjon: Snart er tjenesten slutt på jord, fort som lynet går tiden. Dog fortsetter blant englekor liv og tjeneste siden. Derfor vil jeg som valgspråk ha, si og synge og mene, det som ingen kan fra meg ta: Frelst jeg er for å tjene. Vi lyser fred over Eigil Alheim sitt minne. Synodeformann Jarle Skullerud

Tore Næss til minne

Tore Næss på Gressvik i Fredrikstad er død, nær 87 år gammel. Han døde på Kalnes sykehus 19. oktober etter kort tids sykeleie. Tore ble født 27. november 1934, på Gressvik. Tore som var enebarn, fikk en aktiv oppvekst med friluftsliv, fisking, turer i skog og mark og skigåing på programmet. Han gikk på søndagsskolen og var med i speiderarbeidet. Etter folkeskolen, 16 år gammel, dro han til sjøs, først med skoleskipet Sørlandet. Han var ute under Koreakrigen og å være sjømann, var ikke fritt for dramatikk. Tore var også en periode på hvalfangst. 24. september 1960 giftet han seg med Solveig fra Lande, og ekteparet fikk døtrene Wenche og Irene. Tore jobbet hos Børsand, senere på Østfold Meieri, hvor han kjørte tankbil og leverte melk. Senere arbeidet han i byggevarefirmaet Halvorsen Karlsborg på Lande. I Sarpsborg var han ivrig med i Blå Kors, både i ungdomsforeningen og kameratklubben. Senere traff han Randi Toverud, som var enke med sønnene Geir og Atle. De giftet seg og fikk åtte år sammen, før hun døde i 1994. Tore ble etter hvert uføretrygdet og flyttet til Gran Canaria, hvor han var en del år. Her engasjerte han seg både i Den norske klubben, i Normanns forbundet og i Sjømannskirken, ikke minst i dugnadsarbeidet. Senere flyttet han tilbake til Gressvik. Tore var praktisk anlagt og fant løsninger på det meste. Han var glad i å lage mat, og som bakersønn var han en mester i å lage brød og boller. På Gressvik var han med i Røde Kors, blant annet i besøkstjenesten og i formiddagstreffet. Han var også med i Normisjon på Gressvik misjonshus og i Gressvik kirke, hvor han satt i menighetsrådet. Men han opplevde at hans engasjement i Den norske kirke ble vanskelig, på grunn av kirkens liberale utvikling i lærespørsmål. Og fant derfor ut at han måtte finne tilhørighet i et annet kirkesamfunn. Han kom i kontakt med DELK, og fant et hjem i DELKs menighet her i Østfold, hvor han meldte seg inn i 2016. Tore var et trofast medlem, som vi satte stor pris på. Han var frimodig og delte gjerne sitt vitnesbyrd, både i menigheten og i samtale med den enkelte. Han var også opptatt av forbønnens tjeneste. Tore gav oss et godt vitnesbyrd om sin tro på Gud: på nattbordet lå det en håndskrevet bønneliste, hvor mange var inkludert. Han hadde lært å kjenne en nådig Gud, som han ønsket at flere skulle bli kjent med. Vi takker alt det Tore Næss fikk bety. Boe Johannes Hermansen