Tone Øen til minne

Lærer Tone Øen i Fredrikstad er død, 77 år gammel. Med henne har et tålmodig, sosialt og pliktoppfyllende menneske gått ut av tiden. Tone ble født 29. april 1944, og vokste opp i Ridehusgaten 3 i Fredrikstad sentrum, sammen med sine foreldre og den vel to år yngre broren Henning. Etter sju år på St. Croix, middelskole og engelsk gymnas på den Gule anstalt, var hun ett år lærervikar i Flekkefjord. Hun trivdes godt og tok derfor lærerskolen i Halden, pluss ett år småbarnspedagogikk på lærerskolen i Kristiansand. Deretter ble hun ansatt ved Nøkleby skole, hvor hun arbeidet til hun gikk av med pensjon. Tone var alltid godt forberedt, trivdes utmerket som lærer, og likte alle fag. Hun var klassestyrer for mange og fikk følge dem fra første til sjuende klasse. Hun var også kontaktlærer for forholdet skole-kirke, og gjorde i den sammenheng et betydelig arbeid. Ektemannen Dag møtte hun på Nøkleby skole og de giftet seg 1970. Tone var med fra starten i Fredagsklubben, midt på 70-tallet, da Lyngmo menighetssenter var nytt. Det krydde av barn i området, og Lyngmo menighetssenter ble på mange måter et samlingssted for småbarnsfamiliene. Tone fikk selv ingen barn, og derfor sto barna i Fredagsklubben hennes hjerte ekstra nær. Hun var både raus, pliktoppfyllende og viste stor entusiasme og glede. Det smittet over på hennes hjelpere og ikke minst på barna, som blant annet utfoldet seg i biljard, darts, bordtennis, «lyngmosjakk», minigolf og ishockeyspill. På julebasarene opptrådte barna med skjetser, sang og spill. Overnattingsturer og dagsturer ble også arrangert for barna. Barn som ble for store, engasjerte hun som hjelpeledere. Tone sto på i svært mange år og i 2011 fikk hun Kongens fortjenstmedalje for sitt oppofrende arbeid. I tillegg til Fredagsklubben var hun siden 1978 aktiv i en av husmorgruppene, som gjennom årene holdt basarer og skaffet penger til Lyngmo menighetssenter. Hun var også med i husstyret for menighetssenteret i mange år. Da hun gikk av med pensjon, ble hun med i lederteamet for Formiddagstreffet ved Lyngmo, et åpent diakonalt arbeid. Siden 70-tallet var Tone aktiv i KrF. Hun satt i bystyret i halvannen periode, da hun kom inn etter Odd Holten som ble stortingsrepresentant. Frem til kommunesammenslutningen var hun sekretær i lokallaget, senere var hun medlem i festkomiteen og representantskapet. Tone og Dag var glad i å reise, med campingvogn og senere bobil. De var også på lengre turer og besøkte mange europeiske land, Israel, flere land i Nord-Afrika og Østen. - Vi ble klokere av reisene våre, fortalte hun meg. Begge trivdes også godt med å fiske, og de var sammen på jakt. Tone sovnet stille inn i troen på Jesus 19. februar. Takknemligheten er stor for hva hun fikk bety i så mange sammenhenger. Våre tanker går til Dag og øvrig familie som har mistet sin kjære. Fred med Tone Øens minne. Boe Johannes Hermansen, tekst og foto

Publiseringsdato 26.02.2022




Minneord

Minneord over Eigil Alheim

Eigil Alheim (1933–2022) Eigil Alheim døde hjemme i Vennesla, søndag 6.februar, 89 år gammel. Et langt, godt og begivenhetsrikt liv er fullført. Eigil Alheim og tvillingbroren Ragnar, ble født i Halden i 1933. Far hadde arbeid på Saugbruksforeningen og seinere i NSB. Familien Alheim tilhørte Frikirken i Halden, her fikk brødrene sin oppvekst og menighetstilhørighet. Etter endt skolegang, fikk Eigil jobb som handelsskolelærer i Oslo, på Wang handelsskole. Han hadde truffet Reidun Stenerud fra Lillestrøm på Frikirkens ungdomsstevne på Stavern Folkehøyskole, Fredtun. De giftet seg i 1955. De bosatte seg på Nesodden. De fikk tre barn, Tone, Kirsten og Ingar. Familien tilhørte da Oslo Østre Frikirke. Eigil har alltid vært en glad og tjenestevillig kar, som levde midt i menigheten. Misjonen lå hans hjerte nær. De hadde et åpent hjem på Nesodden, med oppredd seng for alle misjonærer og andre som besøkte menigheten. Han nøt alles tillit og i 1970 ble han utfordret av Frikirkens ledelse om å bli misjons og synodesekretær i kirkesamfunnet. Han syntes nok dette var en for stor oppgave, og han fortalte at han ba til Gud og sa: «Da må du gi meg et ord fra Bibelen, som jeg kan skjønne er fra deg og som jeg kan bruke når jeg skal holde andakt rundt omkring i menighetene!» Eigil opplevde at Gud gav han et slikt ord, fra Jesaja 49.6: «Det er for lite at du er min tjener som skal gjenreise Jakobs stammer og føre de bevarte av Israel tilbake. Jeg gjør deg til lys for folkeslag så min frelse kan nå til jordens ende.» Det ble mange år i Frikirkens tjeneste for Eigil. Han var en glad forkynner, og en trofast kollega. Etter seks år som misjons og synodesekretær, fikk han i 1976 kall fra Treungen om å bli deres pastor. Der ble han i tre år og var samtidig pastor i Gjerstad (1977-1978). I årene 1979-1987 var han pastor i Arendal, og i 1987-2000 i Brunlanes. Mens han var pastor i Brunlanes ble han valgt til Synodeformann i Frikirken. Den tjenesten hadde han i 1989-1993. Som pensjonister flyttet Reidun og Eigil til Vennesla. Eigil beholdt gløden, engasjementet og det varme vitnesbyrdet om sin Herre og Frelser. Han var glad i mennesker, en god besøker, en det var godt å være i lag med. Alderen krevde sitt den siste tida, det var tydelig at nå ventet han på den tjenesten som Herren hadde for ham på den andre siden! Eigil kunne ikke synge, sa han: «Jeg har en tone - og den er falsk!» Det skal forandre seg! Han sa ja og amen til Sigvard Engesets himmelvisjon: Snart er tjenesten slutt på jord, fort som lynet går tiden. Dog fortsetter blant englekor liv og tjeneste siden. Derfor vil jeg som valgspråk ha, si og synge og mene, det som ingen kan fra meg ta: Frelst jeg er for å tjene. Vi lyser fred over Eigil Alheim sitt minne. Synodeformann Jarle Skullerud