Einar Delviken til minne

Einar Delviken i Råde er død, 82 år gammel, etter lang tids kreftsykdom. Med ham har vi mistet en kjernekar, som har betydd mye for mange. Han ble født 9. mai 1939 og trådde sine barnesko i Eidskog sør i Hedmark, hvor han vokste opp som den nest eldste i en søskenflokk på seks. Etter framhaldsskole jobbet han et par år som skogsarbeider. Etter Bjerkely folkehøyskole gikk han to år på Tomb jordbruksskole. I den tiden traff han Torgunn Stensrød fra Råde, som han giftet seg med. Etter fullført militærtjeneste arbeidet Einar en vinter ved institutt for fjørfe og pelsdyr på Ås, før han kom til Gipsund i Rygge, som agronom. Her jobbet han i perioden 1962-68, før familien flyttet til Nes på Romerike, hvor han forpaktet en gård med kornproduksjon. I 1977 flyttet familien Delviken til Råde, hvor de har bodd siden. Han begynte hos Olimb og var med i rør-rehabiliteringsavdelingen fra starten av. Tre år senere overtok de gården Stensrød. De satset på poteter og grønnsaker, og etter hvert ble det mer og mer veksthus med blant annet helårsproduksjon av salat. I den sammenheng var han leder i Grønnsakdyrkerlaget i Østfold tilsluttet Norsk Gartnerforbund og var også med i utvalg sentralt i organisasjonen. I 2001 overgav de driften til sønn og svigerdatter, men han gav fortsatt gjerne en hjelpende hånd. Som 17-åring ble Einar kristen, under teltmøter i Eidskog. I tiden i Rygge var han med på bedehuset Betlehem, i Indremisjonsforeningen. Undertegnede fikk selv gleden av å ha Einar som yngresleder på Betlehem. I Nes var han også med i Indremisjon og satt også i kretsstyret i samme organisasjon. Han var også innvalgt i menighetsrådet. Etter at familien kom til Råde, ble han engasjert på Råde Misjonshus, og var i mange år med i styret i Råde Misjonslag, også en tid som formann. Han var også leder i husstyret for Råde Misjonshus. I styret i Radio Øst var han leder i to perioder. I Misjonssambandets gjenbruksbutikk i Sarpsborg var han også aktiv. Einar hadde lang erfaring i politisk sammenheng, og var innvalgt fra KrF i kommunestyret i tre kommuner. Det startet med at han ble første varamedlem i Rygge. I Nes satt han som fast medlem, inntil de flyttet til Råde. I Nes var han også medlem i landbruksnemnda. I Råde startet han som medlem av landbruksnemnda på 80-tallet. Siden var han innvalgt i kommunestyret, i to perioder. I den første, fra 1999, var han samtidig medlem av næringsutvalget. I siste periode satt han som leder av utvalg for teknikk. Senere var han medlem av kontrollutvalget. Og i Rygge-Vaaler Sparebank var den tjenestevillige karen medlem av forstanderskapet og i valgkomiteen. Torgunn og Einar var glad i å reise. Men også turer i skog og mark hadde høy prioritet. Einar var omtenksom, og en avbalansert og sindig person. Han var opptatt av å se muligheter i stedet for problemer. Få, om noen i det hele tatt, har sett ham sint. Ekteparet har en stor etterslekt, med tre barn: Kristin, Eldbjørg og Gunnar, svigerbarn, barnebarn og oldebarn. Einar sovnet stille inn i troen på sin Frelser, Jesus Kristus, 11. februar. Våre tanker går til hans nærmeste. Fred med Einar Delvikens gode minne. Boe Johannes Hermansen, tekst og foto

Publiseringsdato 21.02.2022




Minneord

Minneord over Eigil Alheim

Eigil Alheim (1933–2022) Eigil Alheim døde hjemme i Vennesla, søndag 6.februar, 89 år gammel. Et langt, godt og begivenhetsrikt liv er fullført. Eigil Alheim og tvillingbroren Ragnar, ble født i Halden i 1933. Far hadde arbeid på Saugbruksforeningen og seinere i NSB. Familien Alheim tilhørte Frikirken i Halden, her fikk brødrene sin oppvekst og menighetstilhørighet. Etter endt skolegang, fikk Eigil jobb som handelsskolelærer i Oslo, på Wang handelsskole. Han hadde truffet Reidun Stenerud fra Lillestrøm på Frikirkens ungdomsstevne på Stavern Folkehøyskole, Fredtun. De giftet seg i 1955. De bosatte seg på Nesodden. De fikk tre barn, Tone, Kirsten og Ingar. Familien tilhørte da Oslo Østre Frikirke. Eigil har alltid vært en glad og tjenestevillig kar, som levde midt i menigheten. Misjonen lå hans hjerte nær. De hadde et åpent hjem på Nesodden, med oppredd seng for alle misjonærer og andre som besøkte menigheten. Han nøt alles tillit og i 1970 ble han utfordret av Frikirkens ledelse om å bli misjons og synodesekretær i kirkesamfunnet. Han syntes nok dette var en for stor oppgave, og han fortalte at han ba til Gud og sa: «Da må du gi meg et ord fra Bibelen, som jeg kan skjønne er fra deg og som jeg kan bruke når jeg skal holde andakt rundt omkring i menighetene!» Eigil opplevde at Gud gav han et slikt ord, fra Jesaja 49.6: «Det er for lite at du er min tjener som skal gjenreise Jakobs stammer og føre de bevarte av Israel tilbake. Jeg gjør deg til lys for folkeslag så min frelse kan nå til jordens ende.» Det ble mange år i Frikirkens tjeneste for Eigil. Han var en glad forkynner, og en trofast kollega. Etter seks år som misjons og synodesekretær, fikk han i 1976 kall fra Treungen om å bli deres pastor. Der ble han i tre år og var samtidig pastor i Gjerstad (1977-1978). I årene 1979-1987 var han pastor i Arendal, og i 1987-2000 i Brunlanes. Mens han var pastor i Brunlanes ble han valgt til Synodeformann i Frikirken. Den tjenesten hadde han i 1989-1993. Som pensjonister flyttet Reidun og Eigil til Vennesla. Eigil beholdt gløden, engasjementet og det varme vitnesbyrdet om sin Herre og Frelser. Han var glad i mennesker, en god besøker, en det var godt å være i lag med. Alderen krevde sitt den siste tida, det var tydelig at nå ventet han på den tjenesten som Herren hadde for ham på den andre siden! Eigil kunne ikke synge, sa han: «Jeg har en tone - og den er falsk!» Det skal forandre seg! Han sa ja og amen til Sigvard Engesets himmelvisjon: Snart er tjenesten slutt på jord, fort som lynet går tiden. Dog fortsetter blant englekor liv og tjeneste siden. Derfor vil jeg som valgspråk ha, si og synge og mene, det som ingen kan fra meg ta: Frelst jeg er for å tjene. Vi lyser fred over Eigil Alheim sitt minne. Synodeformann Jarle Skullerud