Åge Hermansen til minne

En KrF-veteran er gått bort. Åge Hermansen sovnet stille inn i troen på sin frelser, 3. januar, 98 år gammel. Åge var født, oppvokst og bodde alle sine år i Rygge. Han ble valgt inn i Rygge kommunestyre allerede i 1956 hvor han fikk tre perioder. Han var medlem av formannskapet, og satt også i en rekke komiteer og utvalg. I Rygge KrF var han formann to perioder og senere i mange år revisor. På fylkesplan var han formann i KrFs fylkesungdomsnemnd og medlem av fylkesskolestyret. Åge giftet seg med Anne (født Guren) i 1951 og sammen fikk de tre sønner: Boe Johannes, Øystein og Arne. Han etterlater seg ni barnebarn og 17 oldebarn. Han hadde et allsidig, bredt og sterkt engasjement også utenfor politikken. Han var søndagsskolelærer, medlem av Rygge Indremisjons sangkor, engasjert på Noatun og som leirleder på Tjellholmen. Han hadde også styreverv i Rygge IL, Rygge Hagelag og Roseforeningen i Østfold. Han var medlem i Rygge Rotary, og var det siste chartermedlemmet. Åge holdt seg godt og kjørte bil helt til det siste. Stemte ved valget gjorde han også i høst. Jeg måtte ved ett tilfelle forklare min kone hvem som var far og hvem som var sønn etter en gudstjeneste i Ekholt kirke. Jobb- og karrieremessig lå ikke Åge på latsiden. Han gikk realskole, jordbruksskole, handelsgymnas og revisjonsskole. Senere tok han handelshøgskolekurs og ble foretaksøkonom. Åge ble ansatt i Riksrevisjonen i 1949, før han fire år senere bygde opp Råde regnskapskontor. Fra 1961 ble han Vansjøbygdenes brannkasse. Senere fusjonerte denne med andre brannkasser i Østfold, og fra 1987 ble Åge direktør i Gjensidige Østfold. Som pensjonist satt han flere år i styret for pensjonistforeningen i Gjensidige. Under krigen ble Åge vervet til illegalt arbeid. Han var lommekjent i områdene rundt Roer-skogen i Rygge, der tyskerne var i gang med å bygge flyplass. Det står å lese i "Rygge Bosteder og slekter bind 3", at Åges jobb var å kartlegge og skaffe mest mulig informasjon om den tyske aktiviteten. Det var å telle mannskaper, offiserers grad, fly, kanonstillinger, luftvern, splintbokser - med andre ord alt som kunne være av interesse og betydning. Med et fotografiapparat fartet han rundt fra Kurefjorden i syd til Rakkestad i nord, fra Balke i vest til Halmstad i øst. Rapporter ble avgitt, som i en agentfilm, enten på jernbaneperrongen i Moss, eller på et bestemt sted i Fredrikstad. Vi står alle i gjeld til Åges innsats og virke. Vi i KrF er takknemlig for hans innsats for partiet og for Rygges ve og vel i over 70 år. For min del traff jeg Åge på partimøter. Selv om han da var over nitti år, var han alltid rank, med et fast og mildt blikk, og en velformulert og tydelig kommentar. Åge nøt stor respekt i KrF og hos sine sambygninger. Våre tanker går til Åges tre barn og deres familier. Fred over Åge Hermansens minne. På vegne av venner i KrF Finn Jensen og Gudrun Skolt

Publiseringsdato 12.01.2022




Minneord

Minneord over Eigil Alheim

Eigil Alheim (1933–2022) Eigil Alheim døde hjemme i Vennesla, søndag 6.februar, 89 år gammel. Et langt, godt og begivenhetsrikt liv er fullført. Eigil Alheim og tvillingbroren Ragnar, ble født i Halden i 1933. Far hadde arbeid på Saugbruksforeningen og seinere i NSB. Familien Alheim tilhørte Frikirken i Halden, her fikk brødrene sin oppvekst og menighetstilhørighet. Etter endt skolegang, fikk Eigil jobb som handelsskolelærer i Oslo, på Wang handelsskole. Han hadde truffet Reidun Stenerud fra Lillestrøm på Frikirkens ungdomsstevne på Stavern Folkehøyskole, Fredtun. De giftet seg i 1955. De bosatte seg på Nesodden. De fikk tre barn, Tone, Kirsten og Ingar. Familien tilhørte da Oslo Østre Frikirke. Eigil har alltid vært en glad og tjenestevillig kar, som levde midt i menigheten. Misjonen lå hans hjerte nær. De hadde et åpent hjem på Nesodden, med oppredd seng for alle misjonærer og andre som besøkte menigheten. Han nøt alles tillit og i 1970 ble han utfordret av Frikirkens ledelse om å bli misjons og synodesekretær i kirkesamfunnet. Han syntes nok dette var en for stor oppgave, og han fortalte at han ba til Gud og sa: «Da må du gi meg et ord fra Bibelen, som jeg kan skjønne er fra deg og som jeg kan bruke når jeg skal holde andakt rundt omkring i menighetene!» Eigil opplevde at Gud gav han et slikt ord, fra Jesaja 49.6: «Det er for lite at du er min tjener som skal gjenreise Jakobs stammer og føre de bevarte av Israel tilbake. Jeg gjør deg til lys for folkeslag så min frelse kan nå til jordens ende.» Det ble mange år i Frikirkens tjeneste for Eigil. Han var en glad forkynner, og en trofast kollega. Etter seks år som misjons og synodesekretær, fikk han i 1976 kall fra Treungen om å bli deres pastor. Der ble han i tre år og var samtidig pastor i Gjerstad (1977-1978). I årene 1979-1987 var han pastor i Arendal, og i 1987-2000 i Brunlanes. Mens han var pastor i Brunlanes ble han valgt til Synodeformann i Frikirken. Den tjenesten hadde han i 1989-1993. Som pensjonister flyttet Reidun og Eigil til Vennesla. Eigil beholdt gløden, engasjementet og det varme vitnesbyrdet om sin Herre og Frelser. Han var glad i mennesker, en god besøker, en det var godt å være i lag med. Alderen krevde sitt den siste tida, det var tydelig at nå ventet han på den tjenesten som Herren hadde for ham på den andre siden! Eigil kunne ikke synge, sa han: «Jeg har en tone - og den er falsk!» Det skal forandre seg! Han sa ja og amen til Sigvard Engesets himmelvisjon: Snart er tjenesten slutt på jord, fort som lynet går tiden. Dog fortsetter blant englekor liv og tjeneste siden. Derfor vil jeg som valgspråk ha, si og synge og mene, det som ingen kan fra meg ta: Frelst jeg er for å tjene. Vi lyser fred over Eigil Alheim sitt minne. Synodeformann Jarle Skullerud