Johannes Gaustad til minne

Johannes Antoni Gaustad i Onsøy er død, 89 år gammel. Med ham har en trofast og tjenestevillig lærer, sanger og musiker fullført sin tjeneste. Johannes ble født 12. september 1932. Hans foreldre drev trevarefabrikk på eiendommen på Manstad og i sin ungdom arbeidet også Johannes der. Men han fant ut hans hylle var en annen. Hans store interesse var sang og musikk, noe han arvet fra sine foreldre som var dyktige sangere. Allerede i tidlig barndom sang Johannes selv på møter. 10 år gammel tok han orgeltimer hos organist David Nitter, som var organist i Østre Fredrikstad. Året etter fortsatte Johannes hos musikklærer Sofie Larsen og senere gikk veien til Johannes Almgren og Søren Gangfløt, organister i Vestsiden kirke (nå Domkirken). I mellomtiden hadde han også tatt sangtimer hos Ruth Hoel Riisnæs. Videre gikk veien til Musikkonservatoriet med orgel og sang som hovedfag. Etter eksamen i sang og musikklære tok han forming ved Levanger lærerskole, før han ble ansatt som timelærer ved Råde ungdomsskole i 1962. To år senere fikk han midlertidig full stilling, før han ble fast ansatt i 1976. På ungdomsskolen underviste han i særlig i musikk og forming, men også i maskinskriving og bokføring, inntil han gikk av med pensjon i 1998. Samtidig med sin lærerstilling vikarierte han mye som organist i distriktets kirker, særlig Gressvik, Onsøy og Kråkerøy, og opptil et par år i Gamle Glemmen. Han vikarierte også som lærer i sang og musikk ved Indremisjonsselskapets bibelskole i Oslo. Likeledes hadde han en rekke sangoppdrag, blant annet som solist i Ceciliaforeningen. Hans største oppgave var Kristuspartiet i Johannes-pasjonen under påskefestuken i Oslo. På 60-tallet ble det utgitt en LUMI-plate med taler av Ole Hallesby og H.E. Wisløff på den ene siden og sang av Johannes Gaustad på den andre. Sammen med Rolf Listrøm sang han duett på flere plater utgitt på Eton. En av disse sangene ble kåret til månedens plate i Norsk Ukeblad og ble spilt flere ganger i radio. Forøvrig var han en skattet sanger i en lang rekke kirker, bedehus og på ulike kristne stevner i hele landet. Sauevika leirsted og Sjømannskirken i Oslo var blant hans hjertebarn, hvor han medvirket så lenge han kunne synge. Johannes prioriterte ikke bare sangen til glede for mange. Han tok også ansvar på Kjærre misjonshus, hvor han blant annet var med i styret. Det var forøvrig hans foreldre som startet opp virksomheten på Kjærre og var med å gjøre om den gamle stua som ble kjøpt til bedehus og innviet i 1949. Johannes giftet seg med Erna født Helgheim fra Jølster for over 60 år siden, og hun sto trofast sammen med ham i liv og virksomhet i alle år. De har alltid hatt et åpent hjem, også for misjonsmøter. Ekteparet har blitt velsignet med seks barn: Anne Sofie, Arve, Helge, Ole Jørgen, Håvard og Anders. Siden har familien økt med svigerbarn, ni barnebarn og ett oldebarn. De siste årene ble Johannes rammet av sykdom. Han sovnet stille inn 30. september, i troen på sin frelser, Jesus Kristus. Guds fred med hans minne. Boe Johannes Hermansen

Publiseringsdato 18.10.2021




Minneord

Minneord over Eigil Alheim

Eigil Alheim (1933–2022) Eigil Alheim døde hjemme i Vennesla, søndag 6.februar, 89 år gammel. Et langt, godt og begivenhetsrikt liv er fullført. Eigil Alheim og tvillingbroren Ragnar, ble født i Halden i 1933. Far hadde arbeid på Saugbruksforeningen og seinere i NSB. Familien Alheim tilhørte Frikirken i Halden, her fikk brødrene sin oppvekst og menighetstilhørighet. Etter endt skolegang, fikk Eigil jobb som handelsskolelærer i Oslo, på Wang handelsskole. Han hadde truffet Reidun Stenerud fra Lillestrøm på Frikirkens ungdomsstevne på Stavern Folkehøyskole, Fredtun. De giftet seg i 1955. De bosatte seg på Nesodden. De fikk tre barn, Tone, Kirsten og Ingar. Familien tilhørte da Oslo Østre Frikirke. Eigil har alltid vært en glad og tjenestevillig kar, som levde midt i menigheten. Misjonen lå hans hjerte nær. De hadde et åpent hjem på Nesodden, med oppredd seng for alle misjonærer og andre som besøkte menigheten. Han nøt alles tillit og i 1970 ble han utfordret av Frikirkens ledelse om å bli misjons og synodesekretær i kirkesamfunnet. Han syntes nok dette var en for stor oppgave, og han fortalte at han ba til Gud og sa: «Da må du gi meg et ord fra Bibelen, som jeg kan skjønne er fra deg og som jeg kan bruke når jeg skal holde andakt rundt omkring i menighetene!» Eigil opplevde at Gud gav han et slikt ord, fra Jesaja 49.6: «Det er for lite at du er min tjener som skal gjenreise Jakobs stammer og føre de bevarte av Israel tilbake. Jeg gjør deg til lys for folkeslag så min frelse kan nå til jordens ende.» Det ble mange år i Frikirkens tjeneste for Eigil. Han var en glad forkynner, og en trofast kollega. Etter seks år som misjons og synodesekretær, fikk han i 1976 kall fra Treungen om å bli deres pastor. Der ble han i tre år og var samtidig pastor i Gjerstad (1977-1978). I årene 1979-1987 var han pastor i Arendal, og i 1987-2000 i Brunlanes. Mens han var pastor i Brunlanes ble han valgt til Synodeformann i Frikirken. Den tjenesten hadde han i 1989-1993. Som pensjonister flyttet Reidun og Eigil til Vennesla. Eigil beholdt gløden, engasjementet og det varme vitnesbyrdet om sin Herre og Frelser. Han var glad i mennesker, en god besøker, en det var godt å være i lag med. Alderen krevde sitt den siste tida, det var tydelig at nå ventet han på den tjenesten som Herren hadde for ham på den andre siden! Eigil kunne ikke synge, sa han: «Jeg har en tone - og den er falsk!» Det skal forandre seg! Han sa ja og amen til Sigvard Engesets himmelvisjon: Snart er tjenesten slutt på jord, fort som lynet går tiden. Dog fortsetter blant englekor liv og tjeneste siden. Derfor vil jeg som valgspråk ha, si og synge og mene, det som ingen kan fra meg ta: Frelst jeg er for å tjene. Vi lyser fred over Eigil Alheim sitt minne. Synodeformann Jarle Skullerud

Tore Næss til minne

Tore Næss på Gressvik i Fredrikstad er død, nær 87 år gammel. Han døde på Kalnes sykehus 19. oktober etter kort tids sykeleie. Tore ble født 27. november 1934, på Gressvik. Tore som var enebarn, fikk en aktiv oppvekst med friluftsliv, fisking, turer i skog og mark og skigåing på programmet. Han gikk på søndagsskolen og var med i speiderarbeidet. Etter folkeskolen, 16 år gammel, dro han til sjøs, først med skoleskipet Sørlandet. Han var ute under Koreakrigen og å være sjømann, var ikke fritt for dramatikk. Tore var også en periode på hvalfangst. 24. september 1960 giftet han seg med Solveig fra Lande, og ekteparet fikk døtrene Wenche og Irene. Tore jobbet hos Børsand, senere på Østfold Meieri, hvor han kjørte tankbil og leverte melk. Senere arbeidet han i byggevarefirmaet Halvorsen Karlsborg på Lande. I Sarpsborg var han ivrig med i Blå Kors, både i ungdomsforeningen og kameratklubben. Senere traff han Randi Toverud, som var enke med sønnene Geir og Atle. De giftet seg og fikk åtte år sammen, før hun døde i 1994. Tore ble etter hvert uføretrygdet og flyttet til Gran Canaria, hvor han var en del år. Her engasjerte han seg både i Den norske klubben, i Normanns forbundet og i Sjømannskirken, ikke minst i dugnadsarbeidet. Senere flyttet han tilbake til Gressvik. Tore var praktisk anlagt og fant løsninger på det meste. Han var glad i å lage mat, og som bakersønn var han en mester i å lage brød og boller. På Gressvik var han med i Røde Kors, blant annet i besøkstjenesten og i formiddagstreffet. Han var også med i Normisjon på Gressvik misjonshus og i Gressvik kirke, hvor han satt i menighetsrådet. Men han opplevde at hans engasjement i Den norske kirke ble vanskelig, på grunn av kirkens liberale utvikling i lærespørsmål. Og fant derfor ut at han måtte finne tilhørighet i et annet kirkesamfunn. Han kom i kontakt med DELK, og fant et hjem i DELKs menighet her i Østfold, hvor han meldte seg inn i 2016. Tore var et trofast medlem, som vi satte stor pris på. Han var frimodig og delte gjerne sitt vitnesbyrd, både i menigheten og i samtale med den enkelte. Han var også opptatt av forbønnens tjeneste. Tore gav oss et godt vitnesbyrd om sin tro på Gud: på nattbordet lå det en håndskrevet bønneliste, hvor mange var inkludert. Han hadde lært å kjenne en nådig Gud, som han ønsket at flere skulle bli kjent med. Vi takker alt det Tore Næss fikk bety. Boe Johannes Hermansen