Erling Gulliksen til minne
Erling Paulus Gulliksen i Fredrikstad er død, hele 98 år gammel. Han sovnet fredfullt inn i troen på sin frelser Jesus Kristus 30. september. Dermed er et svært aktivt liv – til beste for mange – til ende her i verden. Han ble født 1. juni 1923 og vokste opp på Seut som den yngste i en søskenflokk på sju. Nøkternhet preget barndomshjemmet. Hans far var platearbeider på Glommen verksted og moren sto på sent og tidlig hjemme. Familien tilhørte Metodistkirken, hvor også Erling ble aktiv, i tredje generasjon. Han startet i søndagsskolen og ble tidlig speider. – Under krigen var speiderarbeidet forbudt og vi måtte levere inn speiderutstyret. Men jeg leverte bare den gamle speiderskjorta, og beholdt den nye, fortalte han meg. Etter sju år på Trosvik gamle skole begynte Erling på middelskolen i 1937 og tre år senere på reallinjen på gymnaset. Men 1. juli 1940 ble han innkalt til arbeidstjeneste. Da rømte han - ved å sykle til sin bror som bodde i Hobøl – og levde i skjul frem til juleaften samme år. Erling jobbet så to år i hjembyen med reparasjon av gummifottøy hos Sverre Nilsen, før han tok lærerskolen i Oslo, som den gang var toårig. I 1947 startet han som lærer på Kolbotn. To år senere, flyttet han tilbake til hjembyen, da han giftet seg med Karin. De hadde vært forelsket i hverandre siden de sto til konfirmasjon i 1938. Erling og Karin fikk et trofast og godt ekteskap, gjennom 59 år, inntil hun døde i 2008. Ekteparet har fire barn: Paul-Sverre, Tor-Øystein, Anne-Karin og Hans-Petter. Og det må legges til: 10 barnebarn og 14 oldebarn. Erling gledet seg stort over sin store familie. Fra 1949 var Erling først ansatt ved Seiersten skole, først som lærer og senere rektor, inntil skolen ble nedlagt. Da begynte han på Trosvik, hvor han var rektor i 20 år, frem til han gikk av med AFP. Erling trivdes veldig godt i skolen. I 1959 ble han valgt til sekretær for Metodistkirkens speiderkorps på landsplan og fra 1962–71 var han øverste leder for metodistspeiderne i Norge. Da han gikk av, ble han hedret med Norges speiderguttforbunds høyeste utmerkelse «Sølvulven». I KrF ble han innmeldt av sin far, Paulus Gulliksen. I 1960 ble Erling innvalgt i kommunestyret i Glemmen. – Jeg husker godt vi stemte mot kommunesammenslutningen med Fredrikstad, men det hjalp ikke, fortalte han meg med et smil. I 20 år satt han sammenhengende i kommunestyret, i åtte år fra 1972 var han også representant i formannskapet. Dessuten var han medlem i bygningsrådet i åtte år. I 1988 gjorde han «comeback» i bystyret og var med frem til storkommunen i 1994. I Metodistkirken var han blant annet medlem og leder i Menighetsrådet, leder i personalkomiteen og styreleder for Ungdomshjemmet Harald. Erling var en hjelpsom og arbeidsom person med orden og godt humør, som fikk bety mye for mange. Fred med Erling Gulliksens gode minne. Boe Johannes Hermansen
Publiseringsdato 10.10.2021
